UKAS #6

  • 13.02.2017 kl. 23:14

Ukas tanke: Som kjent har tiden kommet for å bytte ut våre trofaste FM-radioer med DAB-radio. Helst DAB+, har jeg skjønt. Hvorfor i all verden har det kommet til dette? Den siste tiden har jeg plutselig blitt en radioentusiast uten like, FM-entusiast som sådan. Som alle andre mennesker har jeg en tendens til å mene mye om ting jeg ikke kan noe om, så den siste uka har jeg lest meg så smått opp på denne radiotvisten. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi i Norge ser på slukking av FM-nettet og overgang til DAB-radio, som en klok avgjørelse. I utgangspunktet anser jeg nordmenn å være et relativt fornuftig og klokt folkeslag (sammenliknet med amerikanere for eksempel), men det bør jeg kanskje slutte med. Forståelig er det at radio skal digitaliseres en gang den også, slik som alt annet, men å foreta et slikt skifte på nåværende tidspunkt er uhørt. Hvorfor skal vi kaste over 20 millioner fullt brukbare radioer? Og hvorfor skal et slikt skifte skje såpass raskt at folk ikke har riktig radio i sine ganske så nye biler? Det er sinnsykt at en så voldsom sløsing av ressurser, i form av mange millioner funksjonelle FM-radioer som kastes, ble ansett som en klok avgjørelse. Fordi norske radiokanaler er de første i verden å innføre et slikt idiotisk skifte kan dere se for dere hvor mange DAB-radioer som også vil måtte kastes på grunn av dårlige mottakere og antenner. #LAFMLEVE


Et bilde uten noen som helst form for sammenheng med skiftet fra FM-radio til DAB-radio, vær så god.

Ukas sang: For å være ærlig finner jeg ikke nye favoritter til spillelista hver uke, så det har gått mye i 8Ball av Arif ft. Aon & Hooks denne uka også. MEN: jeg har jo hørt en del på Unge Ferraris nye sang Ashanti, selv om det umiddelbart ikke høres ut som noen kommende favoritt hos meg. Ellers har jeg hørt på mye rolig musikk for å få sove. Den lista tror jeg skal få et eget innlegg, for jeg er hellig overbevist om at nettopp min soveliste er den beste.

Ukas klapp på skuldra: Denne uka har jeg som kjent levert eksamen, og kanskje fortjener jeg en klapp på skuldra for det siden jeg overlevde. Det er forøvrig verdens teiteste ting å si når det gjelder noe sånt. Jeg vil understreke at jeg er rask på å ta selvkritikk på at jeg overdriver med hvor jævlig det er å ikke lykkes med alt her i livet, hvorav skolearbeid kanskje er det minst viktige å lykkes med, tatt i betraktning at livet dreier seg om så mye mer.

Ukas mat: Til tross for smertelige én krone og femti øre på konto denne uka, har jeg hatt en av de bedre matopplevelsene. I løpet av pågående skoleår har jeg nemlig gjort taktiske valg av venner og lagt inn aksjer hos de jeg tror kan komme til nytte og til utsetning når jeg befinner meg i en krisesituasjon. En av disse strategisk valgte vennene mine, Stine, blir denne uka utnevnt som "ukas person" fordi hun spanderte hjemmelaget vegetarburger. Det er altså denne kulinariske opplevelsen som slo havregrøten i kampen om å bli kåret til ukas mat. Burgerne var kjempegode, så vi vil garantert lage det igjen. Ikke spør om oppskrift, for det orker jeg ikke å legge ut (i frykt for å forvandle bloggen til en matblogg, hvilket er det verst tenkelige som kan skje med denne bloggen).


Når bilder av mat er overredigert med diverse filter og særlig svart-hvitt-funksjon, kan du være sikker på at maten i utgangspunktet ikke så særlig delikat ut. Det vil jeg bare så sagt at aldeles ikke var tilfellet i dette bildet.

Ukas gledingz: Jeg gleder meg en god del til vinterferien neste uke så jeg kan dra hjem igjen. Ingen steder er like trygt som Steinkjer nå som jeg har bodd et annet sted. Jeg elsker hjembyen min, til tross for at den er ganske grå og trist. I hvert fall i disse regnværsdager. I vinterferien har jeg planer om å skrive flere meningsinnlegg til bloggen, så det er bare å glede seg.

Ukas serie: På grunn av mine mange fridager som resulterte i langhelg har jeg sett både You me her og Please like me. Ingen av dem er særlig bra. Ikke døm meg for mine nylige valg av serier. Jeg har rett og slett sett alt det beste streamingtjenestene har å by på, og jeg velger derfor det første jeg finner når jeg klikker meg inn på Netflix. Den eneste fellesnevneren i serievalg er at det er originalproduksjoner av Netflix og uten sci-fi og overnaturlige greier eller zombier.

Ukas irritasjonsmoment: Nå var det like før jeg droppet dette siste og aller helligste punktet, men heldigvis strakk hukommelsen til såpass at jeg klarte å huske på en av ukas mest irriterende episoder. Det dreier seg om skoleelever i tenårene. Her om dagen da jeg skulle gå på bussen og ante fred og ingen fare var hele bakerste del av bussen full av elever "i sin beste alder" som satt og ropte og snakket sladder hele veien til byen. Man skulle kanskje tro det ikke gikk an å få en verre morgen, men det skulle altså vise seg å være feil. For i det jeg tok hånda i lomma for å ta opp øretelefonene så jeg skulle slippe å pines gjennom den sakte døden jeg nå sto overfor, kjente jeg at det slett ikke var noen hodetelefoner der. Kommentarer av medfølelse mottas med takk.

Som et resultat av at min alt for verdifulle tid ble brukt på å skrive dette middelmådige innlegget uten hverken bilder og tekst av kvalitet, får jeg ikke sett de to episodene av Innafor som jeg enda ikke har sett. God natt.

 

UKAS #5

  • 06.02.2017 kl. 10:10

Til tross for smålig blogging denne uka har jeg utrolig nok levd et liv likevel. Et rimelig fint (men kjedelig) liv. Det er merkelig hvor mye været gjør med humøret, men på grunn av solskinn og tørt vær i trønderhovedstaden har jeg kjent på en større glede over å leve enn normalt. Det kan gjerne fortsette.

Ukas tanke: Shit, så dum den debatten om plastisk kirurgi begynner å bli nå. Den er absolutt nødvendig, det skal jeg ikke nekte på. Ingen kan komme her å si annet enn at det er på sin plass og på høy tid at vi snakker om temaet i det offentlige rom, men nå begynner det å spore av litt synes jeg. Personangrep eller ei, enkelte bedrevitere bruker mer tid på å skylde på enkeltpersoner enn de gjør på å ta tak i hvorfor disse holdningene fikk fotfeste i tankene til de berørte. De stakkarslige fjorten år gamle jentene alle omtaler som er blitt så sårt berørt av kroppspresset har fått plastikk-filosofien bekreftet et sted. Og hvorfor er det slik at det alltid er media som er den store stygge ulven når unge og voksne påvirkes av ting de ser og hører? Jeg sier ikke at det hverken er feil eller riktig, for dette er simpelthen bare en tanke jeg har hatt den siste uka. Jeg synes ikke at framstillingen av plastiske operasjoner og kroppspresset er bra slik det er nå, og jeg tror vi tjener på at sterke kvinner og menn med gode holdninger får mer oppmerksomhet i media, men det hjelper ikke å gå rundt å peke fingre på alle man mener har tatt del at presset har blitt slik det er i dag. Kanskje er dette noe jeg vil skrive mer om i senere tid, men det er ikke akkurat mangel på synspunkter om temaet, så enn så lenge tror jeg at jeg holder utbroderingen for meg selv.


Et trøtt bilde av godjenta i godværet.

Ukas opptur: Sånn rent bortsett fra at Netflix har hatt over gjennomsnittet god underholdningsverdi for meg denne uka, kan jeg ikke komme på noen opptur. Stusslig, men slik er det bare. Det er begrenset hvor mange bemerkelsesverdige oppturer en blakk og sosialt tilbakestående student kan ha. Selv om jeg tidligere syntes at How to get away with murder var litt traurig, har det tatt seg opp noe voldsomt, og jeg vil anbefale serien på det sterkeste.

Ukas nedtur: Denne uka har jeg vært så sinnsykt blakk. Folk sier jo de er blakk når de enda har tusen kroner på konto, men når jeg er blakk, så er jeg virkelig blakk. Totalt denne uka har jeg brukt 80 kroner jeg fikk for å pante flasker, hvorav halvparten gikk til dopapir og den andre halvparten gikk til en kartong melk og et glass pesto. Heldigvis har jeg en goood del pasta, hermetikk og bønner i skapet pluss en del pølser og fiskekaker nedfryst. Det er altså dette det har gått i den siste uka. Nå skjønner dere kanskje at "ukas mat" ikke blir noen femretters.

Ukas sang: Aaah, denne uka har jeg hørt på såååå mye rart. Så mye utenom det vanlige. Mye fordi jeg føler det er litt dødt i norsk urban-hiphop akkurat nå. Det kommer liksom ikke noe nytt. Derfor har jeg hørt mye på The weeknd, Michael Jackson, Pink Floyd og ikke minst Britney Spears denne uka. Rar kombinasjon, jeg vet, men det er liksom ikke så mye annet som fenger for tiden. Likevel har jeg rota litt i gamle album hos noen av mine favorittartister, og har derfor hørt mye på 1344 Freestyle av Arif og 8Ball av Arif ft. Aon & Hooks



Ukas klapp på skuldra: I går bevegde jeg meg ut i Moder Jords frie natur, og stolt er jeg av det. Det blir lite friluftsturer på storbyjenta som jeg nå har blitt (HAHA, Trondheim er kanskje like mye storby som Listhaug er medmenneskelig, men jaja). I helga var jeg nemlig et døgn hjemme hos familien og kjæresten i Steinkjer. Bevisst har jeg ikke nevnt så mye om dem. Litt fordi jeg finner det totalt uinteressant å lese om familien og kjæresten til andre bloggere, men også fordi det er en del av privatlivet mitt. Misforstå meg rett. Jeg tenker så absolutt å bruke denne bloggen som en slags personlig dagbok, men jeg vil da dele av mest av meg selv og mine tanker. Ikke om menneskene i rundt meg. Uansett: jeg gikk da altså hele TO turer til Svarttjønna. Det er en tur på omtrent fem kilometer hver vei. Ved bruk av addisjon kan man kalkulere seg fram til at jeg da gikk omtrent to mil. Klapp på skuldra.

Ukas obsession: Penger. Det er først når man ikke har penger man skjønner hvor jævlig pengestyrt man er. Jeg hater å ikke kunne handle meg mat når jeg er sulten og ikke har med matpakke, eller å ikke kunne kjøpe sminke når man er tom. Arg. Nå er det en uke til jeg får penger. Pokker heller. Det er lenge, as.

Ukas mat: På grunn av det smale budsjettet har det for det meste gått i pasta. Ergerlig nok er ukas mat skremmende lik forrige ukes, men det går fint for meg. Jeg ELSKER pasta. Spaghetti, pesto og bacon gikk glatt ned på fredag altså.

Ukas gledingz: Etter gåturen til Svarttjønna i går, gleder jeg meg sinnsykt mye til å gå på ski neste søndag. Om det er skiføre, vel å merke. Jeg kvier meg for å gå opp de bratteste bakkene hver gang jeg blingser med smøringa og skiene er bakglatte. Enda verre er det når det klabber på og man går på trynet når man setter utfor de bratteste bakkene. Jeg håper i alle fall på skiføre og reserverer søndag til furting hvis været tilsier noe annet.

Ukas irritasjonsmoment: Vitterlig nok kom jeg ikke på noe sånn med en gang (selv om jeg irriterer meg over alt, hele tiden). Sett bort i fra de daglige skrivefeilene jeg kommer over. Ikke kan jeg alt av norsk skriftspråk selv, det vil jeg bare få sagt (ettersom enkelte tror at vi som tilhører den gruppen mennesker som må påpeke alle skrivefeil vi kommer over, har utnevnt oss selv som rettskrivingsguruer). En djevelsk feil mange gjør i sin anvendelse av det norske språk er bruken av "i forhold til". Kan ikke alle bare lese litt på denne linken: http://forholdisme.no, og ta ansvar for den avskyelige feilen de gjør hver gang de erstatter vilkårlige preposisjoner med "i forhold til". Med mindre du faktisk skal sammenlikne en ting med noe annet, er det ingen grunn til å benytte seg av "i forhold til". Uttrykket er faktisk synonymt med "sammenliknet med". Er du usikker på bruken, vil jeg foreslå i droppe å bruke det noensinne igjen. Forholdisme er et virus og det er vårt ansvar å bekjempe spredningen av vederstyggeligheter som dette.

Kanskje ble jeg krasseste laget på siste punkt, men det er viktig. Dessuten har alle godt av tenke mer over språket sitt. Det er tross alt det vi skal uttrykke oss med. Tenk, så mange misforståelser vi hadde vært foruten om folk bare hadde vært mer bevisst på ordvalg og måten de uttrykker seg på.

 

UKAS #4

  • 30.01.2017 kl. 22:12

"UKAS" er en spalte jeg nå har tenkt å begynne med fordi jeg liker å lese denne typen innlegg på andre blogger. Selv anser jeg ikke min egen blogg som noen typisk topplisteblogg (hva nå enn det betyr), men jeg har ingenting i mot å ha en blogg med en freidig blanding av ulike skrivestiler og innlegg.

Ukas tanke: Denne uka har jeg tenkt mye på yrkesretning. Selv om jeg tidligere var skråsikker på at jeg skal bli journalist, har jeg den siste tiden blitt mer usikker. Jeg går førsteåret journalistikk på Høyskolen Kristiania, og angrer ikke på det, på tross av mine nylige tanker. Jeg vet at jeg vil jobbe med å skrive, men jeg tror ikke at ordinær nyhetsjournalistikk er noe for meg. Ikke vet jeg hva jeg ender opp med, men jeg håper det innebærer skriving med muligheter for kreativ avsporing.

Ukas opptur: Jeg fikk Skin Repair i posten og skal endelig begynne med det. Opp gjennom årene har jeg slitt mye med huden min, og gikk på den reseptbelagte vitaminkuren Isotretinoin over en periode på syv måneder på grunn av akne. Ikke var det så ille som mange forestiller seg når de hører ordet akne, men jeg trivdes ikke uten sminke og det var nok til at jeg var villig til å gi kuren en sjanse. Og glad er jeg for at jeg gjorde det, for kuren funket som bare rakkern. Årsaken til at jeg nå likevel starter på Skin Repair er at jeg enda sliter med en del rødhet i kinnene og oljete hud i T-sonen. Jeg kan godt holde dere oppdatert på utviklingen og om det virker for meg. Jeg får ikke produktet sponset, slik mange andre bloggere får, så uttalelsene mine om produktet vil derfor være mine egne ærlige meninger.


Her er et par bilder totalt uten sammenheng, hvor jeg - ut i fra poseringen å tolke - ser ut til å tro at jeg er mye kulere enn det jeg faktisk er. Det må ha vært alkoholens skyld. Bildene ble forøvrig tatt på MC-festen jeg var på sammen med familien forrige helg.

Ukas nedtur: Det blir mest sannsynlig ikke noe av fugledrømmen min i nærmeste framtid, og jeg blir nødt til å nøye meg med marekatt-kosedyret mitt, Maren. Hun er veldig lite responsiv og har sjelden innvendinger, men hun får duge en stund til. Fugl kan det kanskje bli senere, for lenge skal jeg uansett ikke bo i dette kollektivet, det er bra sikkert. 21 mennesker med ett kjøkken på deling er aldri en god idé. Spørsmålet er om jeg vil finne bolig hvor det er tillatt med dyr og nok areal til at fuglen kan flakse litt.

Ukas sang: I helga har jeg sett mye på en dokumentarserie som heter Stemmene i hodet, som handler om hvordan det er å leve med en schizofrenidiagnose. Serien er en NRK-produksjon og følger Maria, Benjamin og Ruth Andrea, som alle har erfart å leve med diagnosen. Etter maraton av denne serien har jeg blitt hekta på introsangen Sky av Emilie Nicolas. Ikke noe jeg vanligvis ville ha hørt på kanskje, men definitivt en fin sang å sovne til.

Ukas nye opplevelse er nok oppmerksomheten jeg fikk rundt meningsinnlegget jeg skrev på onsdag. Selv om det er uvant å få så mange tilbakemeldinger (både fra enige og uenige), var det veldig gøy og en ny erfaring å ta med seg videre. Det er dette jeg vokser på, både mentalt og som skribent. På grunn av alle gode tilbakemeldinger og den store mengden reaksjoner generelt, tenker jeg å fortsette med slike innlegg. Ikke nødvendigvis en nippelbrøler hver gang, men noe jeg vil ytre meg om og som jeg tror folk har godt av å lese. Ikke alle temaer er like aktuelle for meg å skrive om, nettopp fordi jeg ikke har meninger og kunnskap om alt, men kom gjerne med forslag til temaer dere vil ha mine synspunkter på.

Trykk på bildet for å lese meningsinnlegget.

Ukas obsession: Denne uka har jeg nok en gang blitt hekta på pesto. Jeg har cravings så til de grader, og det klinger ikke godt med lommebok-statusen. Lønna jeg må vente nok en måned på, setter sitt preg på hverdagen kan man si. "Men pesto er jo ikke så dyrt" tenker kanskje dere. Jo, det skal jeg fortelle dere at det er. Jeg foretrekker nemlig oljebasert pesto fremfor kremet pesto, og alternativene blir da heller få. Jeg pleier som regel å kjøpe Coop sin (de har både kremet og oljebasert fra Coop, men jeg kjøper den med olje), men selv om det er den rimeligste jeg har funnet til nå, er den slett ikke billig. I tillegg er det svært lite i ett glass, og fordi jeg kan finne på å spise pesto alene som om det er yoghurt, holder ikke ett glass lenge.

Ukas mat: Okei, tidenes servering hos Eva på torsdag tar lett førsteplassen på ukas matopplevelse. Som student i kollektiv skal det ikke mye til å imponere meg med mat, men så er jeg veeeldig kresen, og det er sjelden jeg kan spise alt på tallerkenen uten å pirke ut diverse usmakeligheter. Det slapp jeg hos Eva, for hun serverte fusillipasta med pesto, creme fraiche, pinjekjerner, tørket strandaskinke, fersk basilikum og cherrytomater <33 Jeg tok selvfølgelig et bilde av herligheten, så hold dere fast:



Ukas gledingz: Å flytte! Håper at jeg kan komme med noe mer varierende fremover, selv om det er dette jeg gleder meg til mer enn noe annet og tenker på hele tiden. Jeg kommer ikke til å skrive så alt for mye om dette, men jeg ser definitivt frem til å bo et annet sted enn hvor jeg bor nå, hvor jeg forhåpentligvis vil trives bedre. Etterhvert som det nærmer seg kan det tenkes at jeg skriver mer om flyttingen. 

Ukas lættis: Jeg føler det er en selvfølge at Standup-showet på torsdag vinner denne kategorien. På Standup Trondheim var det fem ulike standupkomikere som fikk publikum til å le. Enkelte hadde vanskeligere for det enn andre, men jeg angrer ikke på at jeg dro. Det er vel ikke så mye å fortelle om dette, så det er vel i grunnen ikke så lættis for dere å lese, men hva skal man gjøre.

Ukas irritasjonsmoment: Folk som sniker i kø. Man vet at den uformelle kø-regelen er i ferd med å bli brutt når man står 591 mennesker i kø og det ropes "ledig kasse!" fra kassa ved siden av. Hvorfor går mennesker som sto bakerst i den første køa fremst i den nye? Aaaarggg, jeg blir så sint hver gang og har derfor bestemt meg for at jeg neste gang skal være den sinte kjerringa som ingen tør å være. Jeg skal ta frem alt jeg har av guts og kjefte huden full av vedkommende som tar slik en frekk manøver i mitt nærvær. Det er ikke slik at jeg alltid har tid til å stå i kø jeg heller, men jeg er prinsipielt i mot den typen frekkhet. Og det til tross for at jeg fra tid til annen er en frekk jævel selv. Skjerpings folkens!!!

Nå skal jeg kose meg med andre episode av Innafor. Den kan streames gratis på NRK Nett-TV. Snakkes.

 

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no