Hva er en helt? av Isa 17 r

  • 07.03.2017 kl. 13:33

Her om dagen fant jeg igjen en tekst jeg skrev mitt andre r p videregende. Oppgaven skrev jeg til en kortsvarsoppgave til tentamen i norsk, med et langt mer poetisk preg enn jeg tillater meg bruke den dag i dag. Selv om skrivestil og meninger er noe annerledes, og tekster med poetiske virkemidler den dag i dag, er nrmest kuttet ut, velger jeg poste teksten. Uredigert og rett fra Word. For det er nettopp det denne teksten handler om. Den handler om hvordan vi (jeg) forandrer oss (meg) med rene og plutselig endrer meningene til det omvendte.

Hva er en helt?
15.10.2014

Hva er en helt? Fr var din strste helt kanskje storebror eller idrettsstjerna som preget alle avisforsider til stadighet. Helten var et forbilde, og man ville gjerne vre mest mulig lik sin egen helt. Hva er annerledes? Er helten en annen n? Har kriteriene for heltebegrepet forandret seg?

Da vi var mindre var helten kanskje storebror, kanskje var det den mest populre i skolegrden, eller kanskje var det popartisten med hitlten som jevnlig gikk p radio. Helten inspirerte oss til s mye, til og med som barn. Ved en vanskelig avgjrelse, som for eksempel navngi den nye katten, ville jeg ske rd hos min egen helt. Dermed ble kattens navn Britney.

I tffe tider tenkte man kanskje hva ville min helt gjort?, hva skal jeg gjre for lykkes slik min helt gjorde?.

Senere ble mamma og pappa mye teitere og egnet seg ikke som helter overhodet. Alle hjemme ble s rare og dumme, og alt de gjorde var bare for irritere meg. Samtidig ble jeg eldre og kulere og det var det ingen av de hjemme som skjnte. Som 14-ring ble helten en helt annen og Miley Cyrus var desidert mye kulere enn bde mamma, pappa og storebror til sammen.

N er saken en annen. Det viste seg at mamma og pappa ikke var s teite likevel. Jeg ble eldre, men om jeg selv var spesielt kul den gang, det er en annen sak.

En helt er den man fr inspirasjon, motivasjon og glede av. Helten inspirerer til ta sjanser og motiverer deg til st p. For hvor ville helten ellers vrt i dag, hvis ikke st-p-viljen hadde vrt der, hadde heller ikke suksessen blitt s stor. For noe riktig m man ha gjort, nr man blir noens helt.


Isa 10 r versus Isa 17 r 


 

alt gr bra til slutt

  • 17.02.2017 kl. 21:12

Jeg skjnner ikke hvorfor folk er s voldsomt mfintlige for virkeligheten. Senest i gr fikk jeg nrmest en refik gjennom tastaturet fordi jeg ikke innehar evne til uttrykke meg som trist eller kjrlig p en klissete mte (det er i alle fall hva jeg kaller det) og gir tydelig uttrykk for det. Jeg vet ikke med dere, men jeg tar ikke folk serist hvis det blir for mye kliss. Som nr noen sier at drlige ting skjer fordi vi alle har en skjebne, og at vi eksisterer og er den vi er av en grunn. Den eneste penbare grunnen til vr egen eksistens er at spermien ndde livmoren, og personligheten vr er et resultat av miljet vi vokste opp i. S enkelt som det.

Alt gr bra til slutt, sier folk til stadighet, og jeg kan forst at folk ser p det som undvendig for meg ppeke at det aldeles ikke er slik, men dem om det. For det er jo langt i fra alt som ender godt. Det er ikke pessimisme understreke at det ikke gr bra med alt og alle til slutt, det gjr bare at det er lettere takle nederlag og urettferdige ting nr de faktisk skjer. Jeg tenker at om du har mulighet til pvirke resultatet s gjr du det, men hvis det ikke er noe du kan gjre s er det bare akseptere at det kan g begge veier. Hvorfor overbevise seg selv om noe annet?

Flgende setning hrte jeg i en serie jeg s p tidligere: det er meningen at livet blir litt mer dritt og kjedelig nr man blir eldre s det ikke er s skuffende d. Den setningen synes jeg var ganske s fiffig, for det ligger jo mye i det. En humoristisk mte tenke p det at vi alle vil forfalle og visne etterhvert. Ikke bare utenp, men inni. Jeg synes ikke det er s trist, og jeg er ikke redd for d. Vi har jo alle bare et liv, og selv om jeg til tider stresser med alt jeg vil gjre, tror jeg det vil gjre meg bedre fokusere p ntiden enn drmme om fremtiden.

Jeg tror ikke jeg skal betegne meg selv som pessimist lenger, men realist. For det er jo det jeg er. Jeg mestrer jo ting til stadighet, og vet jo p forhnd at det mest sannsynlig kommer til g bra, men jeg forteller ogs meg selv at det kan hende jeg mislykkes. Det gjr det lettere feile. Jeg anbefaler alle bli realister. Livet byr p frre skuffelser nr man ikke setter standarden s hyt.


Se bare hvor glad jeg blir for en flaske cola. #realist

Jeg nekter sitte stille og se p at historien nok en gang gjentar seg

  • 12.02.2017 kl. 00:27

Hvis dere ikke allerede har gjort det, anbefaler jeg dere lese denne artikkelen p Aftenpostens Si;D-spalte. Aldri fr har jeg hatt s lyst til bli lrer. Ikke tror jeg at jeg kommer til bli det (til tross for at ALLE i familien og slekta mi er det), men jeg kan skjnne hvorfor de ville bli det. vre lrer m da vre verdens viktigste jobb. Hva hadde vel skjedd om vi ikke hadde lrt historien, vitenskapen og sprket videre? Da hadde vi rykket tilbake til start for hver generasjon.

I dagens samfunn skulle man kanskje tro at det er mangel p kunnskap som resulterte i at en trump sitter i hele verdens sjfrsete og styrer oss mot verdens ende. Man skal ikke lenger tilbake enn frtitallet for se hva det endte med da en mann med svrt like holdninger og lovnader om revolusjon, ville ha verdensherredmme. Hvis det skulle vre noen av dere som leser dette som er uenige i at jeg drar paralleller mellom de to, kan jeg heldigvis lene meg p omtrent hele Norges enighet, inkludert Frank Aarebrots. Aarebrots mening kan dere lese mer om her.



 

nippelkritikere

  • 26.01.2017 kl. 17:59

Takk til alle dere som tok dere tid til lese innlegget mitt i gr. Jeg vurderte lenge om jeg skulle poste meningene mine p den mten, for jeg har sett en del kommentarfelt og var derfor vel vitende om at det kunne bli stygt. Det var ikke tilfellet i mitt kommentarfelt. Det kunne blitt mye vrre. Ingen kom med direkte personangrep, og selv om noen forskte seg p rollen som viktig-Per og fortalte meg at det jeg skriver ikke betyr noe og at det finnes strre problemer her i verden, fler jeg meg ganske uberrt. Hvorvidt det finnes viktigere temaer ta opp beror vel p yet som ser, men for meg var nettopp dette et veldig engasjerende tema.

For frste gang har jeg ftt spass mye oppmerksomhet at folk tar seg bryet si meg i mot. Og greit er det. Haters make me famous. Jeg har ikke problemer med svare for meg, og tenker egentlig at nr jeg utlever meg selv og mine meninger p denne mten, er det p sin plass utfordre meg til videre debatt. Fyr ls om det er noe du er uenig i eller vil sprre om, men plis vr tffere enn presenter deg som "anonym" da.

Dette er meg nr jeg svarer p kritikken. Kdda, da l jeg halvnaken i senga og drakk cola med n hnd og trykket p tastaturet med den andre, men det er viktig holde fasaden, har jeg hrt.

#FREETHENIPPLE

  • 25.01.2017 kl. 14:44

Til stadighet finner jeg meg selv observerende med et oppgitt blikk p omverdenen, og det er ikke rart. Vi har ftt til mye her i verden alts, s beklager om jeg er en smule negativ, men det blser jeg i. Lenge leve negativiteten.

Hva er rsaken til at vi enda, i 2017, ikke tler se noe s naturlig som kvinnelige brystvorter​? Jeg trodde vi hadde kommet spass langt med likestillingen at det skal vre like okei for en kvinne vise brystvortene sine som det er for en mann. Tydeligvis ikke. I flere tilfeller har (spesielt) Instagram slettet bilder av kvinner med synlige brystvorter. Blant annet bilder av kvinner som ammer. Og mensenblod ogs faktisk. Hvorfor? Noe s naturlig, som alle vet finnes, skal p tross av dette skjermes av media. Jeg skjnner det ikke.

Hvorfor mener Instagram at brystvortene hos en mann er mer innafor enn brystvortene hos en kvinne? Kvinner og menn er skapt likestilt, s hvorfor er det spass stor forskjell p manne- og damebrystvorter at det finnes regelverk som forhindrer oss i publisere damebrystvorter? Det er latterlig. Og det er helt p jordet at samfunnet skal fortelle oss at det ikke er greit vise fram sin egen kropp som kvinne, og at det som mann er helt okei.

Det er vanvittig at kvinnekroppen seksualiseres s mye som den gjr, og det er feil at man som kvinne ikke har muligheten til selv velge nr man vil portrettere seg selv og sin kropp som seksuell. For i dag er det ikke slik. I dag er det utelukkende pornografi uansett om din hensikt er vise at du er stolt av kroppen din, har et kunstnerisk budskap eller vil vre seksuell. For det er ikke noe grent med det. Man skal ikke trenge forklare eller unnskylde seg for vise kropp. Vi skal fortsette vre seksuelle, men p egne premisser. Ikke de reglene og normene det eldgamle mannsdominerte samfunnet formet. Vi er s ferdig med mannsjvinistiske holdninger, s hvorfor tviholder vi p verdiene og synet som nettopp den typen samfunn skapte? Mye er bedre slik det var fr, men historiebkene finnes fordi vi ikke bare skal vite vr historie, men lre av den. Det er s utrolig mye viktigere enn folk aner.

I et samfunn hvor kjnnslikestillingen har kommet s langt er det merkelig at vi enda ikke har innsett at kvinner, menn og transpersoner har de samme utgangspunktene, og at fysikk ikke skal avgjre hvilke rettigheter man har som menneske. Kan vi alle bli enige om slutte med slik nonsens?


 

HER kan du lese mer om #FREETHENIPPLE-kampanjen.

Isa

19 r. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Sk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no