«Hva er en helt?» av Isa 17 år

  • 07.03.2017 kl. 13:33

Her om dagen fant jeg igjen en tekst jeg skrev mitt andre år på videregående. Oppgaven skrev jeg til en kortsvarsoppgave til tentamen i norsk, med et langt mer poetisk preg enn jeg tillater meg å bruke den dag i dag. Selv om skrivestil og meninger er noe annerledes, og tekster med poetiske virkemidler den dag i dag, er nærmest kuttet ut, velger jeg å poste teksten. Uredigert og rett fra Word. For det er nettopp det denne teksten handler om. Den handler om hvordan vi (jeg) forandrer oss (meg) med årene og plutselig endrer meningene til det omvendte.

«Hva er en helt?»
15.10.2014

Hva er en helt? Før var din største helt kanskje storebror eller idrettsstjerna som preget alle avisforsider til stadighet. Helten var et forbilde, og man ville gjerne være mest mulig lik sin egen helt. Hva er annerledes? Er helten en annen nå? Har kriteriene for heltebegrepet forandret seg?

Da vi var mindre var helten kanskje storebror, kanskje var det den mest populære i skolegården, eller kanskje var det popartisten med hitlåten som jevnlig gikk på radio. Helten inspirerte oss til mye, til og med som barn. Ved en vanskelig avgjørelse, som for eksempel å navngi den nye katten, ville jeg søke råd hos min egen helt. Dermed ble kattens navn Britney.

I tøffe tider tenkte man kanskje «hva ville min helt gjort?», «hva skal jeg gjøre for å lykkes slik min helt gjorde?».

Senere ble mamma og pappa mye teitere og egnet seg ikke som helter overhodet. Alle hjemme ble så rare og dumme, og alt de gjorde var bare for å irritere meg. Samtidig ble jeg eldre og kulere og det var det ingen av de hjemme som skjønte. Som 14-åring ble helten en helt annen og Miley Cyrus var desidert mye kulere enn både mamma, pappa og storebror til sammen.

Nå er saken en annen. Det viste seg at mamma og pappa ikke var så teite likevel. Jeg ble eldre, men om jeg selv var spesielt kul den gang, det er en annen sak.

En helt er den man får inspirasjon, motivasjon og glede av. Helten inspirerer til å ta sjanser og motiverer deg til å stå på. For hvor ville helten ellers vært i dag, hvis ikke stå-på-viljen hadde vært der, hadde heller ikke suksessen blitt så stor. For noe riktig må man ha gjort, når man blir noens helt.


Isa 10 år versus Isa 17 år 


 

å legge sjelen i det jeg gjør

  • 02.03.2017 kl. 20:58



Har forstått at det er normalt å beklage for langvarig fravær fra bloggen. Det kommer jeg ikke til å gjøre, så derfor kan jeg heller beklage for at jeg ikke beklager. Å skulle beklage for at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok, vil gi en antydning om at jeg ikke vil la det skje igjen og at det hører sjeldenhetene til, men det ville ha vært feil. Jeg er veldig sikker på at det kommer til å skje igjen. Slik er det med alt jeg prøver på. Jeg tror ikke jeg har evne til å "legge sjelen min" i noe jeg gjør. Kanskje gir jeg for mye faen i det jeg gjør, men det tror jeg ikke. Jeg engasjerer meg i mye, jeg bare får det ikke alltid til som jeg vil. Hvordan det skjedde at jeg, som har så mange meninger, ikke har noen å skrive på bloggen, forstår jeg ikke. Ut av det blå har jeg ingen meninger lenger. Joda. Jeg må bare begynne å notere dem ned, for fem minutter etter jeg har reflektert rundt et tema, har jeg glemt det. Jeg har tross alt hukommelse som en kanarifugl (beklager til alle kanarifugler der ute som leser dette).

 

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no