topptur med amerikanere

  • 22.02.2017 kl. 19:22




linselusa


meg da jeg oppdaget at jeg sto midt i motivet





Som dere kanskje skjønner ut i fra både overskift og bilder, har jeg vært på topptur. Familien og to gutter fra US Army dro ut til hytta på Linesøya for å vise turistene Norge. Selvfølgelig bøttet det ned med regn før de i det hele tatt fikk sett snø eller norsk natur med vinterføre. Toppturen gikk likevel kjempefint, og som den eneste med regntett bekledning, kosa jeg meg skakk i myra. Som med alt annet jeg lykkes med, fikk jeg kjempelyst til å gjenta det hele. Derfor vil jeg gå flere toppturer i år. Jeg har jo allerede gått på mange av de høyeste toppene i Jotunheimen (snikskryt), men det må da være noen topper i rimelig nærhet jeg også kan bestige. Kriterier: helst uten nedtrampet sti, må være noe "klatring", bratte klipper.

Ellers har jeg tatt livet ganske med ro. Til andre studenters forskrekkelse har jeg vinterferie, og den tilbringer jeg med glede i Steinkjer. Ikke har jeg så mye valg, og når eneste alternativ er på rommet mitt i Trondheim, var valget enkelt. Det idiotiske løftet jeg ga om å skrive flere meningsinnlegg i ferien, trekker jeg tilbake. Ikke vet jeg hvorfor i all verden jeg trodde at jeg ville fungere bedre med enda en ting jeg må gjøre, hengende over meg. I dag har jeg gjort kjedelige ting som å betale regninger, brette klær og kjøpe hullmaskin. Glamorøst bloggerliv med andre ord. Jeg kjøpte også to teipruller. Den ene med sølv glitterflak og den andre med blått glitterstøv. Nå må jeg bare finne noe å teipe.

 

sovelista

  • 18.02.2017 kl. 19:19

Som lovt tidligere kommer nå sovelista mi på bloggen. Mye fordi jeg bor alene og som regel ferdes alene fra A til B, hører jeg på musikk over gjennomsnittet mye. Det vil da si at mye av musikken nedenfor er jeg allerede drittlei av, men når det gjelder sovemusikk, kommer det litt på samme, for jeg sovner som regel uansett (forutsett at det spilles rolig musikk). Jeg liker veldig godt å sette på spillelista når jeg skal sove, og føler jeg sover bedre gjennom hele natten av å sovne slik. Som jeg har skjønt av uttalelser fra mine bekjente, er dette slett ikke normalt, og de fleste hater visstnok å skulle legge seg til å sove et sted hvor det ikke er stille. Det får bare være. Jeg håper at det kanskje er noen av dere der ute som gleder seg over at jeg nå publiserer den berømte lista. Som jeg har skjønt det, er det noen som lurer på hvor høyt jeg spiller musikken om kvelden. Jeg pleier som regel å legge telefonen ved siden av puta på min høyre side, mens jeg ligger vendt mot venstre. Volumet har jeg alltid på fjerde hakk.

Musikken jeg lytter til på dagtid er slett ikke lik den jeg hører på når jeg skal sove. Når jeg er på tur fra et sted til et annet hører jeg som oftest på (som nevnt tidligere) norsk urban rap (og Britney så klart), men naturlig nok er ikke dette noe jeg vil sovne til. Sanger man vil synge med på og danse til er ikke egnet som nattasanger, har jeg erfart.



Ka du håpa på - Inge Bremnes

Higher love - James Vincent McMorrow

Let you out - Emilie Nicolas

Seventeen (acoustic) - Una Sand



Shine - BJ The Chicago Kid

We don't eat - James Vincent McMorrow

Sky - Emilie Nicolas

Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind - Cornelis Vreeswijk



Redemption song - Bob Marley & The Wailers

Say you won't let go - James Arthur

Låst - No. 4

Nervous (acoustic) - Gavin James

 

Spillelisten ovenfor er en fusjon av mine mange lister med sovemusikk, hvilket forklarer variasjonen i sjanger, språk, utgivelsesdato osv.

God natt. 

«alt går bra til slutt»

  • 17.02.2017 kl. 21:12

Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så voldsomt ømfintlige for virkeligheten. Senest i går fikk jeg nærmest en ørefik gjennom tastaturet fordi jeg ikke innehar evne til å uttrykke meg som trist eller kjærlig på en klissete måte (det er i alle fall hva jeg kaller det) og gir tydelig uttrykk for det. Jeg vet ikke med dere, men jeg tar ikke folk seriøst hvis det blir for mye kliss. Som når noen sier at dårlige ting skjer fordi vi alle har en skjebne, og at vi eksisterer og er den vi er av en grunn. Den eneste åpenbare grunnen til vår egen eksistens er at spermien nådde livmoren, og personligheten vår er et resultat av miljøet vi vokste opp i. Så enkelt som det.

«Alt går bra til slutt», sier folk til stadighet, og jeg kan forstå at folk ser på det som unødvendig for meg å påpeke at det aldeles ikke er slik, men dem om det. For det er jo langt i fra alt som ender godt. Det er ikke pessimisme å understreke at det ikke går bra med alt og alle til slutt, det gjør bare at det er lettere å takle nederlag og urettferdige ting når de faktisk skjer. Jeg tenker at om du har mulighet til å påvirke resultatet så gjør du det, men hvis det ikke er noe du kan gjøre så er det bare å akseptere at det kan gå begge veier. Hvorfor overbevise seg selv om noe annet?

Følgende setning hørte jeg i en serie jeg så på tidligere: «det er meningen at livet blir litt mer dritt og kjedelig når man blir eldre så det ikke er så skuffende å dø». Den setningen synes jeg var ganske så fiffig, for det ligger jo mye i det. En humoristisk måte å tenke på det at vi alle vil forfalle og visne etterhvert. Ikke bare utenpå, men inni. Jeg synes ikke det er så trist, og jeg er ikke redd for å dø. Vi har jo alle bare et liv, og selv om jeg til tider stresser med alt jeg vil gjøre, tror jeg det vil gjøre meg bedre å fokusere på nåtiden enn å drømme om fremtiden.

Jeg tror ikke jeg skal betegne meg selv som pessimist lenger, men realist. For det er jo det jeg er. Jeg mestrer jo ting til stadighet, og vet jo på forhånd at det mest sannsynlig kommer til å gå bra, men jeg forteller også meg selv at det kan hende jeg mislykkes. Det gjør det lettere å feile. Jeg anbefaler alle å bli realister. Livet byr på færre skuffelser når man ikke setter standarden så høyt.


Se bare hvor glad jeg blir for en flaske cola. #realist

misophonia og gjørmete joggesko

  • 15.02.2017 kl. 21:21




genser Bikbok bukse Kappahl sneakers Reebok klokke fitbit charge 2 øredobber og ring second hand

I dag var jeg i rettssak med høyskoleklassen min. I tillegg til å notere fikk jeg dyrket min selvdiagnostiserte misophonia da en særdeles irriterende dame satte seg ned ved siden av meg. Hvordan har det seg slik at folk gir totalt faen i å være stille når alle andre er det? Jeg er sikker på at ingen hørte noe av det som ble sagt i retten på grunn av denne damen som pustet tungt og fiklet med boblejakken sin altfor høyt. Det er lite som gjør meg mer rasende enn sånne lyder.

Ikke bare måtte jeg håndtere en irriterende kvinne, men jeg kom også utfor en noe uheldig hendelse på bussen. I går fikk jeg stipend og gikk derfor til innkjøp av et par nye hvite sneakers. Dette skal komme til å spille stor rolle senere i denne historien, for etter rettssaken i dag skulle jeg ta bussen hjem. Jeg satte meg som vanlig på det første ledige setet jeg fant, og der satt jeg til jeg måtte reise meg for å slippe fram karen ved min side som skulle gå av. Jeg trekker meg ut i midtgangen for å slippe ham fram og tror du ikke han tramper over hele høyrefoten min med sine gamle og gjørmete Nike-joggesko??? Vipps, så var altså de nye hvite sneakersene mine ikke så hvite lenger. For en kronidiot.

Én ting er sikkert: det er ikke meg det er noe galt med - det er alle andre. 

sterke kvinner og gode forbilder

  • 15.02.2017 kl. 08:08

Det å være et godt forbilde har blitt så voldsomt mye omtalt i det siste at jeg tror det er på tide å dra fram de som er gode forbilder med gode holdninger, framfor å dra de andre ned i søla. Ingen av oss er gode forbilder på alle områder, og det burde folk forstå når vi lever i en tid hvor det daglig påpekes at ingen er perfekte og at alle er gode nok som de er. Likevel pirkes det på- og skrives belærende blogginnlegg til offentlige personer som ikke har bestått på alle områder. Mange av de omtalte offentlige personene har påvirkningskraft i nesten alt de gjør, og dermed er man omtrent dømt til å kunne felles på noen punkter.

Alle kvinnene nedenfor er for meg store inspirasjonskilder og min "go-to-inspo" på Instagram. Jeg følger ingen av de typiske Tumblr-brukerne på Instagram fordi jeg rett og slett ikke ser noen verdi i bilder av louis vuitton-vesker og tilsynelatende perfekte jenter. Det er ikke det jeg inspireres av og det er ikke feilfrie jenter jeg vil se mer av, det er jenter med selvtillit og utstråling som gjør at jeg føler meg bedre i min egen kropp. Og husk at det heller ikke er væremåten deres vi skal etterstrebe. Det er det at de omfavner personligheten sin som de gjør og at de ikke er redde for å være seg selv hundre prosent.

Her er noen av de jeg synes fortjener en plass på lista over sterke kvinner som er gode forbilder med kloke holdninger:


BEATA WALLGREN
@wallgrenbeata som hun heter på Instagram er svensk og selvutnevnt "feminist på heltid". Hun legger ut mange lettkledde bilder og videoer av seg selv i avslappede og hverdagslige settinger for å avseksualisere og avdramatisere kvinnekroppen i sin fulle prakt og for at kvinner selv skal kunne bestemme helt selv når vi vil være sexy og ikke. I tillegg viser hun at hun er stolt av sin egen kropp og får glede av å vise nettopp det.

ULRIKKE FALCH
@ulrikkefalch er kjent for mange fra SKAM, men kanskje også på grunn av sin aktivitet på Instagram. Budskapet med bildene og videoene hun legger ut handler i følge bildebeskrivelsene om å være sterk og at det er oss selv som definerer hva skjønnhet er. Ikke media og samfunnet. Falch er en av de største pådriverne for kjønnslikestilling og motparten til kroppspresset i det norske samfunnet i dag. På grunn av sin rolle i SKAM når hun ut til nesten 600 000 følgere, og de fleste av dem er innenfor målgruppa for de som trenger å høre det hun formidler mest. Det er i tenårene og i løpet av skolegangen man trenger de varmende ordene mest, og det er da man er mest usikker på at ditt beste virkelig er godt nok. En av de største og viktigste årsakene for Falchs suksess i å få fram sitt politiske budskap tror jeg ligger i det at hun ikke framstår som påprakkende og ekstrem i sine synspunkter. Hvis dere ikke allerede gjør det: følg @ulrikkefalch.

ERICA KVAM
@ericakvam har lenge vært topplisteblogger og kan vel betegnes som en rosablogger for mange. Noe ulikt fra andre topplistebloggere legger hun stor vekt på å øke jenters selvfølelse og at vi skal føle oss fin uansett hva. I januar skrev hun dette innlegget som jeg tror både unge og eldre kvinner har godt av å lese. I bloggbransjen er det fortsatt et veldig press på det å framstå som perfekt, og det at noen bloggere beveger seg bort fra den typen absurditeter er så absolutt på høy tid.


MAKEUPMALIN
@makeupmalin er youtuber og bruker sin påvirkningskraft både på YouTube, Instagram og ikke minst Snapchat, for å nå ut til jenter og gutter i alle aldre med sine holdninger. Makeupmalin spiller mye på humor, og har for meg stor underholdningsverdi. Det unike med henne er at hun så absolutt følger det hun selv sier, og snakker ut fra egne erfaringer. Det er så absolutt verdt å følge denne jenta på Snapchat og alle andre plattformer. Der snakker hun om tabubelagte temaer nesten daglig, og jobber for å normalisere dem.

SOPHIE ELISE
@sophieeliseblogg er for meg et stort forbilde. Jeg har lenge vært fascinert av måten hun har kommet seg opp og fram på. Ikke hadde folk forventet at en brun og blond jente fra Nord-Norge med silikon skulle komme med saklige innlegg som påvirker hele Norge til å tenke annerledes. Med tiden har hun også blitt et forbilde for meg, og jeg inspireres mye av det hun skriver, og kan ofte si meg enig i meningene hennes. Jeg kan ikke komme på noen annen som har påvirket så mye og delt så mye av seg selv som hun har gjort. Gjennom bloggen har hun delt sine aller innerste tanker i mange år. Det tror jeg har hjulpet mange. Inkludert meg. I tillegg gjør hun det ingen andre tørr. Hun tar opp kampen mot folk og grupper som er mye større enn henne selv, og både Freia og Mannegruppa Ottar måtte tåle tyn fra Sophie Elises enige blogglesere.

SIRI HUSTVEDT
@sirihustvedt er en av mine nyeste fascinasjoner. Det er ikke lenge siden jeg leste en artikkel om henne og den nye boken hennes som kommer ut til våren. Den boken skal jeg så absolutt lese, det er bra sikkert. Etter jeg har lest boka kommer jeg garantert til å skrive om den og jeg har allerede god tro på at jeg er enig i mye av det Hustvedt skriver. Hun skriver om hvorfor det er slik at fordommer påvirker hvordan kunst oppfattes, om det kollektive kvinnesynet, om fornektelsen av hvor vi kommer fra og om "the self made man". Foreløpig vet jeg ikke all verden om Hustvedt, men jeg har sterke inntrykk av at dama har gode holdninger, svært mye på hjertet og et ønske om å gjøre en forskjell.

Håper dere ble litt inspirert.

UKAS #6

  • 13.02.2017 kl. 23:14

Ukas tanke: Som kjent har tiden kommet for å bytte ut våre trofaste FM-radioer med DAB-radio. Helst DAB+, har jeg skjønt. Hvorfor i all verden har det kommet til dette? Den siste tiden har jeg plutselig blitt en radioentusiast uten like, FM-entusiast som sådan. Som alle andre mennesker har jeg en tendens til å mene mye om ting jeg ikke kan noe om, så den siste uka har jeg lest meg så smått opp på denne radiotvisten. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi i Norge ser på slukking av FM-nettet og overgang til DAB-radio, som en klok avgjørelse. I utgangspunktet anser jeg nordmenn å være et relativt fornuftig og klokt folkeslag (sammenliknet med amerikanere for eksempel), men det bør jeg kanskje slutte med. Forståelig er det at radio skal digitaliseres en gang den også, slik som alt annet, men å foreta et slikt skifte på nåværende tidspunkt er uhørt. Hvorfor skal vi kaste over 20 millioner fullt brukbare radioer? Og hvorfor skal et slikt skifte skje såpass raskt at folk ikke har riktig radio i sine ganske så nye biler? Det er sinnsykt at en så voldsom sløsing av ressurser, i form av mange millioner funksjonelle FM-radioer som kastes, ble ansett som en klok avgjørelse. Fordi norske radiokanaler er de første i verden å innføre et slikt idiotisk skifte kan dere se for dere hvor mange DAB-radioer som også vil måtte kastes på grunn av dårlige mottakere og antenner. #LAFMLEVE


Et bilde uten noen som helst form for sammenheng med skiftet fra FM-radio til DAB-radio, vær så god.

Ukas sang: For å være ærlig finner jeg ikke nye favoritter til spillelista hver uke, så det har gått mye i 8Ball av Arif ft. Aon & Hooks denne uka også. MEN: jeg har jo hørt en del på Unge Ferraris nye sang Ashanti, selv om det umiddelbart ikke høres ut som noen kommende favoritt hos meg. Ellers har jeg hørt på mye rolig musikk for å få sove. Den lista tror jeg skal få et eget innlegg, for jeg er hellig overbevist om at nettopp min soveliste er den beste.

Ukas klapp på skuldra: Denne uka har jeg som kjent levert eksamen, og kanskje fortjener jeg en klapp på skuldra for det siden jeg overlevde. Det er forøvrig verdens teiteste ting å si når det gjelder noe sånt. Jeg vil understreke at jeg er rask på å ta selvkritikk på at jeg overdriver med hvor jævlig det er å ikke lykkes med alt her i livet, hvorav skolearbeid kanskje er det minst viktige å lykkes med, tatt i betraktning at livet dreier seg om så mye mer.

Ukas mat: Til tross for smertelige én krone og femti øre på konto denne uka, har jeg hatt en av de bedre matopplevelsene. I løpet av pågående skoleår har jeg nemlig gjort taktiske valg av venner og lagt inn aksjer hos de jeg tror kan komme til nytte og til utsetning når jeg befinner meg i en krisesituasjon. En av disse strategisk valgte vennene mine, Stine, blir denne uka utnevnt som "ukas person" fordi hun spanderte hjemmelaget vegetarburger. Det er altså denne kulinariske opplevelsen som slo havregrøten i kampen om å bli kåret til ukas mat. Burgerne var kjempegode, så vi vil garantert lage det igjen. Ikke spør om oppskrift, for det orker jeg ikke å legge ut (i frykt for å forvandle bloggen til en matblogg, hvilket er det verst tenkelige som kan skje med denne bloggen).


Når bilder av mat er overredigert med diverse filter og særlig svart-hvitt-funksjon, kan du være sikker på at maten i utgangspunktet ikke så særlig delikat ut. Det vil jeg bare så sagt at aldeles ikke var tilfellet i dette bildet.

Ukas gledingz: Jeg gleder meg en god del til vinterferien neste uke så jeg kan dra hjem igjen. Ingen steder er like trygt som Steinkjer nå som jeg har bodd et annet sted. Jeg elsker hjembyen min, til tross for at den er ganske grå og trist. I hvert fall i disse regnværsdager. I vinterferien har jeg planer om å skrive flere meningsinnlegg til bloggen, så det er bare å glede seg.

Ukas serie: På grunn av mine mange fridager som resulterte i langhelg har jeg sett både You me her og Please like me. Ingen av dem er særlig bra. Ikke døm meg for mine nylige valg av serier. Jeg har rett og slett sett alt det beste streamingtjenestene har å by på, og jeg velger derfor det første jeg finner når jeg klikker meg inn på Netflix. Den eneste fellesnevneren i serievalg er at det er originalproduksjoner av Netflix og uten sci-fi og overnaturlige greier eller zombier.

Ukas irritasjonsmoment: Nå var det like før jeg droppet dette siste og aller helligste punktet, men heldigvis strakk hukommelsen til såpass at jeg klarte å huske på en av ukas mest irriterende episoder. Det dreier seg om skoleelever i tenårene. Her om dagen da jeg skulle gå på bussen og ante fred og ingen fare var hele bakerste del av bussen full av elever "i sin beste alder" som satt og ropte og snakket sladder hele veien til byen. Man skulle kanskje tro det ikke gikk an å få en verre morgen, men det skulle altså vise seg å være feil. For i det jeg tok hånda i lomma for å ta opp øretelefonene så jeg skulle slippe å pines gjennom den sakte døden jeg nå sto overfor, kjente jeg at det slett ikke var noen hodetelefoner der. Kommentarer av medfølelse mottas med takk.

Som et resultat av at min alt for verdifulle tid ble brukt på å skrive dette middelmådige innlegget uten hverken bilder og tekst av kvalitet, får jeg ikke sett de to episodene av Innafor som jeg enda ikke har sett. God natt.

 

ting å gjøre på en søndag

  • 12.02.2017 kl. 09:09

OKEI. Jeg skjønner at søndager ikke er like digg for alle. Og jeg husker så godt da jeg hatet dem selv, så derfor har jeg snekra sammen ei litta liste på hva man kan gjøre for å få tiden til å gå (og kanskje kose seg litt) på en søndag.

  • FINN EN NY SERIE - jada, ikke så veldig originalt forslag, men ikke så alt for dumt heller. Finn en ny serie eller om du har sett "alt" på Netflix, Viaplay og HBO: sjekk ut NRKs nett-TV. Det var jeg jeg oppdaget både SKAM, Unge lovende og Portkode da jeg så de for aller første gang. Det er mye bra på NRK, så om du ikke har gransket utvalget deres fra før av - gjør det nå. Dessuten er alt på NRK nett-TV gratis. Mine serieanbefalinger er Dexter, White Collar, Girls, How to get away with murder, Broen, Homeland og House of cards.
     
  • GÅ UT - ikke så alt for fristende, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjør det selv hver søndag heller, men noen ganger gjør det godt å få litt luft. Dere vet de dagene man er så slapp og trøtt at man sover skikkelig lenge, men er konstant trøtt gjennom hele dagen? Det er noe dritt, for man klarer jo ikke å holde seg våken for å se på serier heller.

  • YOUTUBE - Hvis du ikke allerede bruker mye tid på YouTube: finn ut hva du synes er gøy å se på. Jeg har ulike perioder hvor jeg ser på alt mulig, men fram til nå har jeg hatt perioder med sminkevideoer, Dr. Pimple Popper-videoer, pranks, vlogs og øyenbrynsvideoer (sånn før og etter-greier vettu). En kjip ting med YouTube er at mange YouTubere ikke oppdaterer så alt for ofte, som for eksempel Makeupmalin. Makeupmalin er jo kjempemorsom, men når du har sett igjennom det meste på kanalen hennes, kan man legge henne til på SnapChat, og der harru en god del snutter fra det siste døgnet. Det samme gjelder mange andre YouTubere. De er flinke til å oppdatere, selv om det ikke alltid kommer på tuba. Mine favvos på YouTube er: MakeupmalinSara K, Dr. Pimple Popper, Whealth by Slaiman, Ownage Pranks, Sam Pepper og Sophie&Joakim.
     
  • TRENE - selv er jeg ikke så hard på trening på søndager. Jeg kan godt trene i ukedagene, for jeg har tid til det, men på søndager vil jeg helst ha en rolig dag uten så alt for mye anstrengelser. Har du dårlig tid i ukedagene vil jeg derimot anbefale deg å trene på søndager. Har du det travelt på mandag kan du da ha god samvittighet fordi du trente dagen før. I tillegg er det ganske digg å kunne dra på trening uten å samkjøre turen på trening med skole, handling og diverse andre ærender. Å kunne dra rett hjem å dusje er undervurdert. Er du i samme situasjon som meg og slutta på treningssenteret i protest? Fortvil ikke. Man kan alltids trene ute. Finn ei trapp, sett på musikk og løp eller hopp opp og ned.



kontraster

  • INVITER EN VENN PÅ BESØK - lag pizza, brownies, skru på en film og nyt fridagen maks. Utsett treninga til mandag og chill i stedet. Det er ikke ulovlig selv om samfunnet vil ha det til at du kan trene og ha en rolig dag. For meg kan ikke de to kombineres. Joda. Neida.
     
  • RYDDE OG VASKE - jæævlig kjedelig, I know, men våkner du for en gangs skyld mens det enda er lyst ute, kan du jo bruke dagslyset på å vaske bort alt støvet du ser har lagt seg over alle flater. Strøkent gulv og nyvasket sengetøy er dritdigg, og det å legge seg nydusja i rent sengetøy er det beste som finnes, så du vil ikke angre.

  • TREAT YOSELF :P - ta en spadag. Fyr på med mani og pedi, ansiktsmaske, hårkur og hele pakka. Føl deg som et nytt og bedre menneske på mandag og kjenn på sjalusien fra andre mens du tropper opp på skole eller jobb med amazing glow in ur skin og shiny hair. Fyr løs med en runde selvbruning while ur at it og feel sexy. Okei, nå ble det alt for mye engelsk her. Teit, men prøv å si de tingene på norsk med like mye flow (hehe).
     
  • RYDD I KLESSKAPET - finn gamle skatter, gi det du ikke bruker til Fretex og sett igang med noen DIY-prosjekter hvis du er god på sånt. Eller hvis du ikke er god på det, slik som meg: kjør på med en liten Jenny Skavlan-dag og lat som du har peiling mens du sakte men sikkert ødelegger klesplagg etter klesplagg med dine manglende symaskinkunnskaper. Har du noen fine klær som enda er i brukbar stand og som du ikke vil kvitte deg med gratis, så kan du legge de ut på appen TISE. Jeg har selv lagt ut en del klær der: @isafisa.




 

«Jeg nekter å sitte stille og se på at historien nok en gang gjentar seg»

  • 12.02.2017 kl. 00:27

Hvis dere ikke allerede har gjort det, anbefaler jeg dere å lese denne artikkelen på Aftenpostens Si;D-spalte. Aldri før har jeg hatt så lyst til å bli lærer. Ikke tror jeg at jeg kommer til å bli det (til tross for at ALLE i familien og slekta mi er det), men jeg kan skjønne hvorfor de ville bli det. Å være lærer må da være verdens viktigste jobb. Hva hadde vel skjedd om vi ikke hadde lært historien, vitenskapen og språket videre? Da hadde vi rykket tilbake til start for hver generasjon.

I dagens samfunn skulle man kanskje tro at det er mangel på kunnskap som resulterte i at en trump sitter i hele verdens sjåførsete og styrer oss mot verdens ende. Man skal ikke lenger tilbake enn førtitallet for å se hva det endte med da en mann med svært like holdninger og lovnader om revolusjon, ville ha verdensherredømme. Hvis det skulle være noen av dere som leser dette som er uenige i at jeg drar paralleller mellom de to, kan jeg heldigvis lene meg på omtrent hele Norges enighet, inkludert Frank Aarebrots. Aarebrots mening kan dere lese mer om her.



 

oppdatering

  • 07.02.2017 kl. 21:55

Dette skulle man ikke tro, men usminket-prosjektet mitt går overraskende bra. I dag er det én uke siden sist jeg vasket håret, så hårvasken jeg tok nå nettopp var velfortjent. Det går mye i hestehale, absolutt, men hvis det virker slik folk har skrytt om metoden tidligere, så vil altså håret holde seg rent lenger, og da er det verdt det. Til å begynne med tenkte jeg veldig mye på at jeg følte meg ufresh og jævlig, men nå går det helt fint. Med tanke på at jeg går uten sminke også, så kan det fort bli til at man føler seg litt ukomfortabel, i hvert fall har det vært slik for meg tidligere, men ikke nå lenger. Jeg tenker ikke noe særlig over at jeg går uten sminke, og det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Når jeg våkner er det med den største selvfølgelighet at jeg ikke åpner sminkeskuffa.

Ellers har jeg eksamen nå. Hjemmeeksamen. Fordi jeg ikke får fokusert skikkelig hjemme, sitter jeg alltid på skolen når jeg jobber med skolearbeid, og særlig med eksamen. Systemet på studiet mitt (og skolen forøvrig) er slik at vi har en avsluttende eksamen etter hvert emne. Det vil si at vi har eksamen cirka en gang i måneden, hvilket jeg synes er en veldig grei ordning. På den måten slipper man unna en del av peset med å øve til flere eksamener samtidig. Tenker forresten å skrive litt om studiet mitt, hvis det er noe som kan være interessant for dere å lese. Er ikke så alt for mange publiserte meninger og erfaringer om studiet mitt på Google, så det kan være greit å skrive nå som folk skal søke på videre utdanning veldig snart.

Det er joggis det går i om dagen. Skolens lokaler ligger i en av bryggene langs Nidelven, så her står da altså jeg og trekker inn vinterens friske morgenånde i et avbrekk fra eksamensjobbingen mens Simen knipset et filosofisk bilde.

Etter jeg har levert hjemmeeksamen i morgen, tenker jeg å begynne idémyldringsfasen rundt et nytt meningsinnlegg. Jeg er fullt klar over at det er den typen innlegg som er mest underholdende og interessante å lese, men det tar litt tid å venne seg til å notere seg de temaene man ergrer seg over eller mener noe om. Det skal jeg bli flinkere på.

Tidligere i dag fikk jeg en kommentar om at jeg kunne ha ukentlige meningsinnlegg om ulike temaer "på bestilling" fra leserne. Det kan jeg selvsagt gjøre, så det er bare å legge igjen noen forslag i kommentarfeltet.

Nå er det endelig tid for å boltre seg med How to get away with murder. Den serien er gull og jeg er redd for hva jeg skal finne på når jeg er ferdig med sesongen.

UKAS #5

  • 06.02.2017 kl. 10:10

Til tross for smålig blogging denne uka har jeg utrolig nok levd et liv likevel. Et rimelig fint (men kjedelig) liv. Det er merkelig hvor mye været gjør med humøret, men på grunn av solskinn og tørt vær i trønderhovedstaden har jeg kjent på en større glede over å leve enn normalt. Det kan gjerne fortsette.

Ukas tanke: Shit, så dum den debatten om plastisk kirurgi begynner å bli nå. Den er absolutt nødvendig, det skal jeg ikke nekte på. Ingen kan komme her å si annet enn at det er på sin plass og på høy tid at vi snakker om temaet i det offentlige rom, men nå begynner det å spore av litt synes jeg. Personangrep eller ei, enkelte bedrevitere bruker mer tid på å skylde på enkeltpersoner enn de gjør på å ta tak i hvorfor disse holdningene fikk fotfeste i tankene til de berørte. De stakkarslige fjorten år gamle jentene alle omtaler som er blitt så sårt berørt av kroppspresset har fått plastikk-filosofien bekreftet et sted. Og hvorfor er det slik at det alltid er media som er den store stygge ulven når unge og voksne påvirkes av ting de ser og hører? Jeg sier ikke at det hverken er feil eller riktig, for dette er simpelthen bare en tanke jeg har hatt den siste uka. Jeg synes ikke at framstillingen av plastiske operasjoner og kroppspresset er bra slik det er nå, og jeg tror vi tjener på at sterke kvinner og menn med gode holdninger får mer oppmerksomhet i media, men det hjelper ikke å gå rundt å peke fingre på alle man mener har tatt del at presset har blitt slik det er i dag. Kanskje er dette noe jeg vil skrive mer om i senere tid, men det er ikke akkurat mangel på synspunkter om temaet, så enn så lenge tror jeg at jeg holder utbroderingen for meg selv.


Et trøtt bilde av godjenta i godværet.

Ukas opptur: Sånn rent bortsett fra at Netflix har hatt over gjennomsnittet god underholdningsverdi for meg denne uka, kan jeg ikke komme på noen opptur. Stusslig, men slik er det bare. Det er begrenset hvor mange bemerkelsesverdige oppturer en blakk og sosialt tilbakestående student kan ha. Selv om jeg tidligere syntes at How to get away with murder var litt traurig, har det tatt seg opp noe voldsomt, og jeg vil anbefale serien på det sterkeste.

Ukas nedtur: Denne uka har jeg vært så sinnsykt blakk. Folk sier jo de er blakk når de enda har tusen kroner på konto, men når jeg er blakk, så er jeg virkelig blakk. Totalt denne uka har jeg brukt 80 kroner jeg fikk for å pante flasker, hvorav halvparten gikk til dopapir og den andre halvparten gikk til en kartong melk og et glass pesto. Heldigvis har jeg en goood del pasta, hermetikk og bønner i skapet pluss en del pølser og fiskekaker nedfryst. Det er altså dette det har gått i den siste uka. Nå skjønner dere kanskje at "ukas mat" ikke blir noen femretters.

Ukas sang: Aaah, denne uka har jeg hørt på såååå mye rart. Så mye utenom det vanlige. Mye fordi jeg føler det er litt dødt i norsk urban-hiphop akkurat nå. Det kommer liksom ikke noe nytt. Derfor har jeg hørt mye på The weeknd, Michael Jackson, Pink Floyd og ikke minst Britney Spears denne uka. Rar kombinasjon, jeg vet, men det er liksom ikke så mye annet som fenger for tiden. Likevel har jeg rota litt i gamle album hos noen av mine favorittartister, og har derfor hørt mye på 1344 Freestyle av Arif og 8Ball av Arif ft. Aon & Hooks



Ukas klapp på skuldra: I går bevegde jeg meg ut i Moder Jords frie natur, og stolt er jeg av det. Det blir lite friluftsturer på storbyjenta som jeg nå har blitt (HAHA, Trondheim er kanskje like mye storby som Listhaug er medmenneskelig, men jaja). I helga var jeg nemlig et døgn hjemme hos familien og kjæresten i Steinkjer. Bevisst har jeg ikke nevnt så mye om dem. Litt fordi jeg finner det totalt uinteressant å lese om familien og kjæresten til andre bloggere, men også fordi det er en del av privatlivet mitt. Misforstå meg rett. Jeg tenker så absolutt å bruke denne bloggen som en slags personlig dagbok, men jeg vil da dele av mest av meg selv og mine tanker. Ikke om menneskene i rundt meg. Uansett: jeg gikk da altså hele TO turer til Svarttjønna. Det er en tur på omtrent fem kilometer hver vei. Ved bruk av addisjon kan man kalkulere seg fram til at jeg da gikk omtrent to mil. Klapp på skuldra.

Ukas obsession: Penger. Det er først når man ikke har penger man skjønner hvor jævlig pengestyrt man er. Jeg hater å ikke kunne handle meg mat når jeg er sulten og ikke har med matpakke, eller å ikke kunne kjøpe sminke når man er tom. Arg. Nå er det en uke til jeg får penger. Pokker heller. Det er lenge, as.

Ukas mat: På grunn av det smale budsjettet har det for det meste gått i pasta. Ergerlig nok er ukas mat skremmende lik forrige ukes, men det går fint for meg. Jeg ELSKER pasta. Spaghetti, pesto og bacon gikk glatt ned på fredag altså.

Ukas gledingz: Etter gåturen til Svarttjønna i går, gleder jeg meg sinnsykt mye til å gå på ski neste søndag. Om det er skiføre, vel å merke. Jeg kvier meg for å gå opp de bratteste bakkene hver gang jeg blingser med smøringa og skiene er bakglatte. Enda verre er det når det klabber på og man går på trynet når man setter utfor de bratteste bakkene. Jeg håper i alle fall på skiføre og reserverer søndag til furting hvis været tilsier noe annet.

Ukas irritasjonsmoment: Vitterlig nok kom jeg ikke på noe sånn med en gang (selv om jeg irriterer meg over alt, hele tiden). Sett bort i fra de daglige skrivefeilene jeg kommer over. Ikke kan jeg alt av norsk skriftspråk selv, det vil jeg bare få sagt (ettersom enkelte tror at vi som tilhører den gruppen mennesker som må påpeke alle skrivefeil vi kommer over, har utnevnt oss selv som rettskrivingsguruer). En djevelsk feil mange gjør i sin anvendelse av det norske språk er bruken av "i forhold til". Kan ikke alle bare lese litt på denne linken: http://forholdisme.no, og ta ansvar for den avskyelige feilen de gjør hver gang de erstatter vilkårlige preposisjoner med "i forhold til". Med mindre du faktisk skal sammenlikne en ting med noe annet, er det ingen grunn til å benytte seg av "i forhold til". Uttrykket er faktisk synonymt med "sammenliknet med". Er du usikker på bruken, vil jeg foreslå i droppe å bruke det noensinne igjen. Forholdisme er et virus og det er vårt ansvar å bekjempe spredningen av vederstyggeligheter som dette.

Kanskje ble jeg krasseste laget på siste punkt, men det er viktig. Dessuten har alle godt av tenke mer over språket sitt. Det er tross alt det vi skal uttrykke oss med. Tenk, så mange misforståelser vi hadde vært foruten om folk bare hadde vært mer bevisst på ordvalg og måten de uttrykker seg på.

 

utsikten fra senga

  • 03.02.2017 kl. 01:06


Utsikten fra senga i morges ga meg grunn til å leve nok en dag i Trondheim. Fin by, det er ikke det, men ikke min by.

Tenker å strekke meg såpass langt at jeg tar bilder av rommet mitt til bloggen. De tingene jeg synes er fine i alle fall. Ikke rotet (for det er det en del av). Jeg har med meg for mye ting til å bo på 10m².

I et øyeblikk tenkte jeg kanskje det kunne ha vært interessant for dere å se.

Har i grunnen ikke så mye å si. Klokka er snart ett og jeg burde absolutt ha sovnet innen nå. Jeg er alltid oppe et par/tre/fire timer lenger enn jeg skal og er et dovendyr hele skoledagen. Det går egentlig fint. Det er mye bedre å være våken på natten uansett. Det er alltid så stille. Så lenge jeg får med meg litt av dagslyset er jeg fornøyd. Gleder meg litt til sommeren. Da er det er lyst nesten hele natten.

Her er noen sanger jeg har hørt på de siste 24 timer: Visceral - Bernhoft ll Angel zoo - Phlake ll Sidewalks - The Weeknd ft. Kendrick Lamar ll

usminket

  • 01.02.2017 kl. 21:25

Som jeg nevnte i forrige innlegg, fikk jeg min første pakke Skin repair i posten, og startet derfor på det i går. Fordi jeg nå starter på dette og fordi februar er en veldig rolig måned med tanke på events og lignende, har jeg bestemt meg for å ta en detox for hud og hår. Årsaken til at jeg bestemte meg for dette bunner vel mest i at jeg nå har brukt mine siste dråper av både foundation og concealer. Midt oppi alt dette er jeg blakk og har derfor ikke mulighet til å kjøpe nytt, så det resulterer da i mitt sminkefrie prosjekt.

Min godt utpønskede plan for dette prosjektet går ut på at jeg i nøyaktig 16 dager i strekk skal gå sminkefri. Siden jeg ikke egentlig har noe valg frem til lønning, gjelder dette til alle døgnets timer, inkludert bursdagsselskapene jeg skal i. Aner allerede en liten glipp fordi jeg skal i 21-årsdag hos Stine, og da føler jeg faktisk for å se litt decent ut. MEN: ellers skal jeg gå sminkefri, og andre selskaper enn akkurat sistnevnte, er ingen hindring. I tillegg skal jeg i et forsøk på å få mindre fett hår: ikke vaske håret oftere enn én gang i uka. Det vil si at det blir mye hestehaler, fletter og hårtopper i februar.

Sminkefri der altså, men svart-hvitt for å være sikker på at man ikke ser alle skavanker.

Dette blir jævlig.

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no