UKAS #4

  • 30.01.2017 kl. 22:12

"UKAS" er en spalte jeg nå har tenkt å begynne med fordi jeg liker å lese denne typen innlegg på andre blogger. Selv anser jeg ikke min egen blogg som noen typisk topplisteblogg (hva nå enn det betyr), men jeg har ingenting i mot å ha en blogg med en freidig blanding av ulike skrivestiler og innlegg.

Ukas tanke: Denne uka har jeg tenkt mye på yrkesretning. Selv om jeg tidligere var skråsikker på at jeg skal bli journalist, har jeg den siste tiden blitt mer usikker. Jeg går førsteåret journalistikk på Høyskolen Kristiania, og angrer ikke på det, på tross av mine nylige tanker. Jeg vet at jeg vil jobbe med å skrive, men jeg tror ikke at ordinær nyhetsjournalistikk er noe for meg. Ikke vet jeg hva jeg ender opp med, men jeg håper det innebærer skriving med muligheter for kreativ avsporing.

Ukas opptur: Jeg fikk Skin Repair i posten og skal endelig begynne med det. Opp gjennom årene har jeg slitt mye med huden min, og gikk på den reseptbelagte vitaminkuren Isotretinoin over en periode på syv måneder på grunn av akne. Ikke var det så ille som mange forestiller seg når de hører ordet akne, men jeg trivdes ikke uten sminke og det var nok til at jeg var villig til å gi kuren en sjanse. Og glad er jeg for at jeg gjorde det, for kuren funket som bare rakkern. Årsaken til at jeg nå likevel starter på Skin Repair er at jeg enda sliter med en del rødhet i kinnene og oljete hud i T-sonen. Jeg kan godt holde dere oppdatert på utviklingen og om det virker for meg. Jeg får ikke produktet sponset, slik mange andre bloggere får, så uttalelsene mine om produktet vil derfor være mine egne ærlige meninger.


Her er et par bilder totalt uten sammenheng, hvor jeg - ut i fra poseringen å tolke - ser ut til å tro at jeg er mye kulere enn det jeg faktisk er. Det må ha vært alkoholens skyld. Bildene ble forøvrig tatt på MC-festen jeg var på sammen med familien forrige helg.

Ukas nedtur: Det blir mest sannsynlig ikke noe av fugledrømmen min i nærmeste framtid, og jeg blir nødt til å nøye meg med marekatt-kosedyret mitt, Maren. Hun er veldig lite responsiv og har sjelden innvendinger, men hun får duge en stund til. Fugl kan det kanskje bli senere, for lenge skal jeg uansett ikke bo i dette kollektivet, det er bra sikkert. 21 mennesker med ett kjøkken på deling er aldri en god idé. Spørsmålet er om jeg vil finne bolig hvor det er tillatt med dyr og nok areal til at fuglen kan flakse litt.

Ukas sang: I helga har jeg sett mye på en dokumentarserie som heter Stemmene i hodet, som handler om hvordan det er å leve med en schizofrenidiagnose. Serien er en NRK-produksjon og følger Maria, Benjamin og Ruth Andrea, som alle har erfart å leve med diagnosen. Etter maraton av denne serien har jeg blitt hekta på introsangen Sky av Emilie Nicolas. Ikke noe jeg vanligvis ville ha hørt på kanskje, men definitivt en fin sang å sovne til.

Ukas nye opplevelse er nok oppmerksomheten jeg fikk rundt meningsinnlegget jeg skrev på onsdag. Selv om det er uvant å få så mange tilbakemeldinger (både fra enige og uenige), var det veldig gøy og en ny erfaring å ta med seg videre. Det er dette jeg vokser på, både mentalt og som skribent. På grunn av alle gode tilbakemeldinger og den store mengden reaksjoner generelt, tenker jeg å fortsette med slike innlegg. Ikke nødvendigvis en nippelbrøler hver gang, men noe jeg vil ytre meg om og som jeg tror folk har godt av å lese. Ikke alle temaer er like aktuelle for meg å skrive om, nettopp fordi jeg ikke har meninger og kunnskap om alt, men kom gjerne med forslag til temaer dere vil ha mine synspunkter på.

Trykk på bildet for å lese meningsinnlegget.

Ukas obsession: Denne uka har jeg nok en gang blitt hekta på pesto. Jeg har cravings så til de grader, og det klinger ikke godt med lommebok-statusen. Lønna jeg må vente nok en måned på, setter sitt preg på hverdagen kan man si. "Men pesto er jo ikke så dyrt" tenker kanskje dere. Jo, det skal jeg fortelle dere at det er. Jeg foretrekker nemlig oljebasert pesto fremfor kremet pesto, og alternativene blir da heller få. Jeg pleier som regel å kjøpe Coop sin (de har både kremet og oljebasert fra Coop, men jeg kjøper den med olje), men selv om det er den rimeligste jeg har funnet til nå, er den slett ikke billig. I tillegg er det svært lite i ett glass, og fordi jeg kan finne på å spise pesto alene som om det er yoghurt, holder ikke ett glass lenge.

Ukas mat: Okei, tidenes servering hos Eva på torsdag tar lett førsteplassen på ukas matopplevelse. Som student i kollektiv skal det ikke mye til å imponere meg med mat, men så er jeg veeeldig kresen, og det er sjelden jeg kan spise alt på tallerkenen uten å pirke ut diverse usmakeligheter. Det slapp jeg hos Eva, for hun serverte fusillipasta med pesto, creme fraiche, pinjekjerner, tørket strandaskinke, fersk basilikum og cherrytomater <33 Jeg tok selvfølgelig et bilde av herligheten, så hold dere fast:



Ukas gledingz: Å flytte! Håper at jeg kan komme med noe mer varierende fremover, selv om det er dette jeg gleder meg til mer enn noe annet og tenker på hele tiden. Jeg kommer ikke til å skrive så alt for mye om dette, men jeg ser definitivt frem til å bo et annet sted enn hvor jeg bor nå, hvor jeg forhåpentligvis vil trives bedre. Etterhvert som det nærmer seg kan det tenkes at jeg skriver mer om flyttingen. 

Ukas lættis: Jeg føler det er en selvfølge at Standup-showet på torsdag vinner denne kategorien. På Standup Trondheim var det fem ulike standupkomikere som fikk publikum til å le. Enkelte hadde vanskeligere for det enn andre, men jeg angrer ikke på at jeg dro. Det er vel ikke så mye å fortelle om dette, så det er vel i grunnen ikke så lættis for dere å lese, men hva skal man gjøre.

Ukas irritasjonsmoment: Folk som sniker i kø. Man vet at den uformelle kø-regelen er i ferd med å bli brutt når man står 591 mennesker i kø og det ropes "ledig kasse!" fra kassa ved siden av. Hvorfor går mennesker som sto bakerst i den første køa fremst i den nye? Aaaarggg, jeg blir så sint hver gang og har derfor bestemt meg for at jeg neste gang skal være den sinte kjerringa som ingen tør å være. Jeg skal ta frem alt jeg har av guts og kjefte huden full av vedkommende som tar slik en frekk manøver i mitt nærvær. Det er ikke slik at jeg alltid har tid til å stå i kø jeg heller, men jeg er prinsipielt i mot den typen frekkhet. Og det til tross for at jeg fra tid til annen er en frekk jævel selv. Skjerpings folkens!!!

Nå skal jeg kose meg med andre episode av Innafor. Den kan streames gratis på NRK Nett-TV. Snakkes.

 

fugl

  • 29.01.2017 kl. 00:11

Noe jeg har tenkt på de siste dagene:

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en samboer. Jeg har lenge hatt behov for enda et par øyne på den lille studenthybelen min. Kult å kunne ha noen å snakke med og diskutere med liksom. Siden det er totalt uaktuelt å alliere meg med et menneske for å flytte sammen og fordi det ikke er tillatt med dyr hvor jeg bor, kom jeg til å tenke på å skaffe meg en fugl (det er et dyr, men hvilken skade kan en fugl gjøre?). En undulat, en sebrafink, jeg vet ikke, men jeg vil helst ha en som ikke bråker (gjerne stum) og som vil sitte på skulderen min å se på Netflix med meg. Noen som vet hvordan man dresserer en fugl? Saklig.

Her er fuglen jeg besøkte i dyrebutikken i dag:


Han var stille og rolig. Trolig dritstressa. Det hadde jeg også vært hvis jeg var han.

nippelkritikere

  • 26.01.2017 kl. 17:59

Takk til alle dere som tok dere tid til å lese innlegget mitt i går. Jeg vurderte lenge om jeg skulle poste meningene mine på den måten, for jeg har sett en del kommentarfelt og var derfor vel vitende om at det kunne bli stygt. Det var ikke tilfellet i mitt kommentarfelt. Det kunne blitt mye værre. Ingen kom med direkte personangrep, og selv om noen forsøkte seg på rollen som viktig-Per og fortalte meg at det jeg skriver ikke betyr noe og at det finnes større problemer her i verden, føler jeg meg ganske uberørt. Hvorvidt det finnes viktigere temaer å ta opp beror vel på øyet som ser, men for meg var nettopp dette et veldig engasjerende tema.

For første gang har jeg fått såpass mye oppmerksomhet at folk tar seg bryet å si meg i mot. Og greit er det. Haters make me famous. Jeg har ikke problemer med å svare for meg, og tenker egentlig at når jeg utlever meg selv og mine meninger på denne måten, er det på sin plass å utfordre meg til videre debatt. Fyr løs om det er noe du er uenig i eller vil spørre om, men plis vær tøffere enn å presenter deg som "anonym" da.

Dette er meg når jeg svarer på kritikken. Kødda, da lå jeg halvnaken i senga og drakk cola med én hånd og trykket på tastaturet med den andre, men det er viktig å holde fasaden, har jeg hørt.

#FREETHENIPPLE

  • 25.01.2017 kl. 14:44

Til stadighet finner jeg meg selv observerende med et oppgitt blikk på omverdenen, og det er ikke rart. Vi har fått til mye her i verden altså, så beklager om jeg er en smule negativ, men det blåser jeg i. Lenge leve negativiteten.

Hva er årsaken til at vi enda, i 2017, ikke tåler å se noe så naturlig som kvinnelige brystvorter​? Jeg trodde vi hadde kommet såpass langt med likestillingen at det skal være like okei for en kvinne å vise brystvortene sine som det er for en mann. Tydeligvis ikke. I flere tilfeller har (spesielt) Instagram slettet bilder av kvinner med synlige brystvorter. Blant annet bilder av kvinner som ammer. Og mensenblod også faktisk. Hvorfor? Noe så naturlig, som alle vet finnes, skal på tross av dette skjermes av media. Jeg skjønner det ikke.

Hvorfor mener Instagram at brystvortene hos en mann er mer innafor enn brystvortene hos en kvinne? Kvinner og menn er skapt likestilt, så hvorfor er det såpass stor forskjell på manne- og damebrystvorter at det finnes regelverk som forhindrer oss i å publisere damebrystvorter? Det er latterlig. Og det er helt på jordet at samfunnet skal fortelle oss at det ikke er greit å vise fram sin egen kropp som kvinne, og at det som mann er helt okei.

Det er vanvittig at kvinnekroppen seksualiseres så mye som den gjør, og det er feil at man som kvinne ikke har muligheten til selv å velge når man vil portrettere seg selv og sin kropp som seksuell. For i dag er det ikke slik. I dag er det utelukkende pornografi uansett om din hensikt er å vise at du er stolt av kroppen din, har et kunstnerisk budskap eller vil være seksuell. For det er ikke noe gærent med det. Man skal ikke trenge å forklare eller unnskylde seg for å vise kropp. Vi skal fortsette å være seksuelle, men på egne premisser. Ikke de reglene og normene det eldgamle mannsdominerte samfunnet formet. Vi er så ferdig med mannsjåvinistiske holdninger, så hvorfor tviholder vi på verdiene og synet som nettopp den typen samfunn skapte? Mye er bedre slik det var før, men historiebøkene finnes fordi vi ikke bare skal vite vår historie, men lære av den. Det er så utrolig mye viktigere enn folk aner.

I et samfunn hvor kjønnslikestillingen har kommet så langt er det merkelig at vi enda ikke har innsett at kvinner, menn og transpersoner har de samme utgangspunktene, og at fysikk ikke skal avgjøre hvilke rettigheter man har som menneske. Kan vi alle bli enige om å slutte med slik nonsens?


 

HER kan du lese mer om #FREETHENIPPLE-kampanjen.

irriterende folk på bussen

  • 24.01.2017 kl. 17:56




jakke svea t-skjorte hm belte fretex klokke casio bukse bikbok sneakers nike

Aaarg, så rart humør jeg er i fortiden. Mennesker er så uhyre irriterende og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Å benytte meg av kollektivtransport er det verste. Det er tydeligvis her verdens mest irriterende mennesker samles, men det er også her irritasjon dyrkes til folk blir gale og sendes på mentalsykehus. Til tider har jeg lyst til å klore ut øynene mine, og fra tid til annen er jeg sikker på at ørene mine blør av babygråt på bussen. Unger som hyler og griner er det jævligste jeg vet. Preventivt er det også. Min nøye kalkulerte statistikk viser at kraftige irritasjonsmomenter på bussen i ni av ti tilfeller inkluderer et eller flere barn. 

En annen ting som irriterer meg grenseløst er treningssentre. Vet ikke om dette dreier seg mest om frykt eller irritasjon, men jeg misliker treningssentre i alle fall så mye at jeg har gitt opp. Guri malla, så overlegne folk er på treningssentre. Jeg trodde hele verden var litt ferdig med resting bitch faces og å dra på trening utelukkende for å ta selfies i speilet og skule stygt på andre. I de fleste settinger klarer jeg å gi langt nok faen i om folk stirrer, men treningssentre er ikke en av dem. Jeg er aldri 100% sikker på at det jeg gjør er riktig, og når jeg får tidenes killer-blikk fra jenta ved siden av, tisser jeg i buksa. Her om dagen så jeg ei jente som utførte mange ulike øvelser jeg ikke hadde sett før og som så veldig effektive ut. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med folk jeg ikke kjenner på den måten, så jeg gikk mot jenta for å spørre om noen tips, da hun så ut å ha ganske god peiling. I øyeblikket jeg ser henne i øynene rasker hun med seg bagen, skuler meg hardt i øynene og forlater rommet med en bestemt og nærmest sint gange. Ikke vet jeg hva det feiler folk på treningssentre, men jeg er lei. Ikke bare av atmosfæren på gymmet, men generelt. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg er allergisk mot treningssentre, så jeg sa opp medlemsskapet mitt :p hade, sk2017

Siden jeg ikke har tatt bilder av hverken irriterende barn på bussen eller sinte folk på treningssenteret får dere kun bilder av meg (som Simen i klassen så gjerne ville ha skryt for å ha tatt. Værsågod, Simen).

 

ting som betyr noe

  • 23.01.2017 kl. 18:35







Åhhh, jeg har så lyst til å skrive om ting som betyr noe. Noe folk relaterer til og som kan endre noe. Flyktningstrømmen. Miljøet. Underlivskirurgi. Normaliseringen av det perfekte ytre. Psykisk helse. Jeg har meninger om så mye så egentlig skjønner jeg ikke hva jeg venter på. Jeg har jo flere worddokument og upostede blogginnlegg liggende, men jeg orker/vil ikke publisere det. Tenk om det er noe feil og tenk om alt jeg skriver betyr ingenting. Enn så lenge blir det med tanken, men etterhvert skal jeg poste noe av det jeg har skrevet. Det har jeg lovet meg selv.

Hva synes dere er viktige temaer å belyse? 

Over til noe annet: i går kveld oppdaget jeg plutselig at sesong to av Unge lovende hadde kommet ut og dermed ble det maraton. Ikke så alt for lenge da. Det er tross alt bare seks episoder i hver sesong. Alt for lite spør du meg! Jeg vil ha mer allerede. Distré som jeg er, klarte jeg å se hele siste episode før jeg oppdaget at det var nettopp den siste og ikke den første. Ringte det ikke en bjelle da det var mye du ikke skjønte, spør kanskje dere. Jo, men jeg tenkte at det hadde skjedd mellom sesong en og to, hvis dere skjønner. Mellom hver sesong av SKAM skjer det jo kjempemye. MEN: hvis dere ikke har sett Unge lovende så se det nå! Ligger på NRKs Nett-TV og er helt gratis.

Isa out.

søndag

  • 22.01.2017 kl. 20:31

Takk gud for søndag. Før hatet jeg søndager, men nå elsker jeg dem! Når man har fri vel og merke. I dag har jeg altså hatt fri og brukte derfor dagen på å være sammen med familien som var her i byen i helgen. Først dro jeg og stesøsteren min, Jenny, til hundeparken med stebroren min og hunden hans. Til tross for dårlig skovalg var det veldig gøy. Rutinert som jeg er, tok jeg nemlig på meg mine nye hvite Nike-sneakers og tenkte ikke noe videre over at det var gjørmete i hundeparken... Jaja, både skoene og jeg klarte oss, så det gikk fint.

 




Senere dro jeg ut med familien og spiste på RØFT her i Trondheim. Selv ble jeg ikke så alt for imponert da det ikke var en eneste pastarett på hele menyen. Flertallet ville ha kjøtt, så da fikk jeg og Jenny bukke under for presset. Jenny er veganer og selv er jeg hverken veganer eller vegetarianer, men jeg er heller ikke så alt for begeistret for kjøtt, så det ble en vegetarsandwich med schnitzel på meg. Som student sier jeg aldri nei takk til gratis middag, og jeg er (på tross av pastamangel) veldig fornøyd med dagens servering.

the strokes

  • 21.01.2017 kl. 17:21

Hei, akkurat nå multitasker jeg matlaging, blogging og  bilderedigering før jeg skal farte avgårde. For andre gang på sikkert et halvt år, skal jeg på fest. I kveld blir det dansing på bordet med paps, stemor og stesøster. Det blir gøy. Fikk heldigvis slengt sammen noen antrekksbilder før alt lyset forsvant. Like ved der jeg bor er det byggeområde, så jeg benyttet meg like gjerne av lyset der.





topp ​topshop spacejakke weekday bukse hm sko vans


later alligator

late night tracks

  • 21.01.2017 kl. 01:07

Så inspirert som jeg føler meg denne fredagskvelden, tenkte jeg å komme med noen musikktips. Jeg elsker å legge til maaange nye sanger i spillelista mi, og det regner jeg egentlig med at alle gjør. Med nyoppdatert spilleliste er jeg nesten like fornøyd som jeg er etter å ha kjøpt meg noe jeg har ønsket meg lenge. Jeg hører på veldig mange forskjellige sjangre, men mest på hiphop. Norsk hiphop. Kjenner du deg igjen eller bare trenger noe nytt på lista, så anbefaler jeg å gi de et forsøk.

Køyeseng - Kaveh ft. Abidaz, Michel Dida & Sivas

Usynlig - Cezinando

Jag kan låta mätaren gå (stress remix) - Ana Diaz ft. Abidaz & Stress

Intro - Arif

Jeg beklager - Kaveh


 

Sangene er ikke direkte ferske, men når jeg trenger ny musikk leter jeg gjerne i gamle spillelister så vel som i Spotifys egne sjangersorterte lister. Cezinando er en favoritt hos meg og de fleste har vel hørt botanisk hage før, men det er også verdt å høre usynlig. Og fritidsaktiv. Håper dere liker noen av dem.

skru opp lyden, sneiks

Det første innlegget

  • 20.01.2017 kl. 13:29

Halloooo

Jeg valgte å hoppe over det typiske første innlegget fordi det alltid blir så utrolig kleint. Både for bloggeren og leserne. Det er bedre å skrive litt "dypere" når dere kjenner meg litt fra før. Introduksjonen holder jeg kort, men jeg er altså Isa, født i 1997, oppvokst i Steinkjer, men flyttet til Trondheim i høst for å studere. Jeg studerer bachelor i journalistikk på Høyskolen Kristiania, og skal derfor gå her i tre år. Resten av historien om meg er jo på en måte det jeg skal blogge om, så det tar vi etter hvert. Følg meg gjerne videre, for jeg akter å blogge relativt ofte.

Her er noen iherdige forsøk på bloggbilder:






 

SNEIKS, BLOGGEN

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no