å legge sjelen i det jeg gjør

  • 02.03.2017 kl. 20:58



Har forstått at det er normalt å beklage for langvarig fravær fra bloggen. Det kommer jeg ikke til å gjøre, så derfor kan jeg heller beklage for at jeg ikke beklager. Å skulle beklage for at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok, vil gi en antydning om at jeg ikke vil la det skje igjen og at det hører sjeldenhetene til, men det ville ha vært feil. Jeg er veldig sikker på at det kommer til å skje igjen. Slik er det med alt jeg prøver på. Jeg tror ikke jeg har evne til å "legge sjelen min" i noe jeg gjør. Kanskje gir jeg for mye faen i det jeg gjør, men det tror jeg ikke. Jeg engasjerer meg i mye, jeg bare får det ikke alltid til som jeg vil. Hvordan det skjedde at jeg, som har så mange meninger, ikke har noen å skrive på bloggen, forstår jeg ikke. Ut av det blå har jeg ingen meninger lenger. Joda. Jeg må bare begynne å notere dem ned, for fem minutter etter jeg har reflektert rundt et tema, har jeg glemt det. Jeg har tross alt hukommelse som en kanarifugl (beklager til alle kanarifugler der ute som leser dette).

 

topptur med amerikanere

  • 22.02.2017 kl. 19:22




linselusa


meg da jeg oppdaget at jeg sto midt i motivet





Som dere kanskje skjønner ut i fra både overskift og bilder, har jeg vært på topptur. Familien og to gutter fra US Army dro ut til hytta på Linesøya for å vise turistene Norge. Selvfølgelig bøttet det ned med regn før de i det hele tatt fikk sett snø eller norsk natur med vinterføre. Toppturen gikk likevel kjempefint, og som den eneste med regntett bekledning, kosa jeg meg skakk i myra. Som med alt annet jeg lykkes med, fikk jeg kjempelyst til å gjenta det hele. Derfor vil jeg gå flere toppturer i år. Jeg har jo allerede gått på mange av de høyeste toppene i Jotunheimen (snikskryt), men det må da være noen topper i rimelig nærhet jeg også kan bestige. Kriterier: helst uten nedtrampet sti, må være noe "klatring", bratte klipper.

Ellers har jeg tatt livet ganske med ro. Til andre studenters forskrekkelse har jeg vinterferie, og den tilbringer jeg med glede i Steinkjer. Ikke har jeg så mye valg, og når eneste alternativ er på rommet mitt i Trondheim, var valget enkelt. Det idiotiske løftet jeg ga om å skrive flere meningsinnlegg i ferien, trekker jeg tilbake. Ikke vet jeg hvorfor i all verden jeg trodde at jeg ville fungere bedre med enda en ting jeg må gjøre, hengende over meg. I dag har jeg gjort kjedelige ting som å betale regninger, brette klær og kjøpe hullmaskin. Glamorøst bloggerliv med andre ord. Jeg kjøpte også to teipruller. Den ene med sølv glitterflak og den andre med blått glitterstøv. Nå må jeg bare finne noe å teipe.

 

misophonia og gjørmete joggesko

  • 15.02.2017 kl. 21:21




genser Bikbok bukse Kappahl sneakers Reebok klokke fitbit charge 2 øredobber og ring second hand

I dag var jeg i rettssak med høyskoleklassen min. I tillegg til å notere fikk jeg dyrket min selvdiagnostiserte misophonia da en særdeles irriterende dame satte seg ned ved siden av meg. Hvordan har det seg slik at folk gir totalt faen i å være stille når alle andre er det? Jeg er sikker på at ingen hørte noe av det som ble sagt i retten på grunn av denne damen som pustet tungt og fiklet med boblejakken sin altfor høyt. Det er lite som gjør meg mer rasende enn sånne lyder.

Ikke bare måtte jeg håndtere en irriterende kvinne, men jeg kom også utfor en noe uheldig hendelse på bussen. I går fikk jeg stipend og gikk derfor til innkjøp av et par nye hvite sneakers. Dette skal komme til å spille stor rolle senere i denne historien, for etter rettssaken i dag skulle jeg ta bussen hjem. Jeg satte meg som vanlig på det første ledige setet jeg fant, og der satt jeg til jeg måtte reise meg for å slippe fram karen ved min side som skulle gå av. Jeg trekker meg ut i midtgangen for å slippe ham fram og tror du ikke han tramper over hele høyrefoten min med sine gamle og gjørmete Nike-joggesko??? Vipps, så var altså de nye hvite sneakersene mine ikke så hvite lenger. For en kronidiot.

Én ting er sikkert: det er ikke meg det er noe galt med - det er alle andre. 

oppdatering

  • 07.02.2017 kl. 21:55

Dette skulle man ikke tro, men usminket-prosjektet mitt går overraskende bra. I dag er det én uke siden sist jeg vasket håret, så hårvasken jeg tok nå nettopp var velfortjent. Det går mye i hestehale, absolutt, men hvis det virker slik folk har skrytt om metoden tidligere, så vil altså håret holde seg rent lenger, og da er det verdt det. Til å begynne med tenkte jeg veldig mye på at jeg følte meg ufresh og jævlig, men nå går det helt fint. Med tanke på at jeg går uten sminke også, så kan det fort bli til at man føler seg litt ukomfortabel, i hvert fall har det vært slik for meg tidligere, men ikke nå lenger. Jeg tenker ikke noe særlig over at jeg går uten sminke, og det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Når jeg våkner er det med den største selvfølgelighet at jeg ikke åpner sminkeskuffa.

Ellers har jeg eksamen nå. Hjemmeeksamen. Fordi jeg ikke får fokusert skikkelig hjemme, sitter jeg alltid på skolen når jeg jobber med skolearbeid, og særlig med eksamen. Systemet på studiet mitt (og skolen forøvrig) er slik at vi har en avsluttende eksamen etter hvert emne. Det vil si at vi har eksamen cirka en gang i måneden, hvilket jeg synes er en veldig grei ordning. På den måten slipper man unna en del av peset med å øve til flere eksamener samtidig. Tenker forresten å skrive litt om studiet mitt, hvis det er noe som kan være interessant for dere å lese. Er ikke så alt for mange publiserte meninger og erfaringer om studiet mitt på Google, så det kan være greit å skrive nå som folk skal søke på videre utdanning veldig snart.

Det er joggis det går i om dagen. Skolens lokaler ligger i en av bryggene langs Nidelven, så her står da altså jeg og trekker inn vinterens friske morgenånde i et avbrekk fra eksamensjobbingen mens Simen knipset et filosofisk bilde.

Etter jeg har levert hjemmeeksamen i morgen, tenker jeg å begynne idémyldringsfasen rundt et nytt meningsinnlegg. Jeg er fullt klar over at det er den typen innlegg som er mest underholdende og interessante å lese, men det tar litt tid å venne seg til å notere seg de temaene man ergrer seg over eller mener noe om. Det skal jeg bli flinkere på.

Tidligere i dag fikk jeg en kommentar om at jeg kunne ha ukentlige meningsinnlegg om ulike temaer "på bestilling" fra leserne. Det kan jeg selvsagt gjøre, så det er bare å legge igjen noen forslag i kommentarfeltet.

Nå er det endelig tid for å boltre seg med How to get away with murder. Den serien er gull og jeg er redd for hva jeg skal finne på når jeg er ferdig med sesongen.

utsikten fra senga

  • 03.02.2017 kl. 01:06


Utsikten fra senga i morges ga meg grunn til å leve nok en dag i Trondheim. Fin by, det er ikke det, men ikke min by.

Tenker å strekke meg såpass langt at jeg tar bilder av rommet mitt til bloggen. De tingene jeg synes er fine i alle fall. Ikke rotet (for det er det en del av). Jeg har med meg for mye ting til å bo på 10m².

I et øyeblikk tenkte jeg kanskje det kunne ha vært interessant for dere å se.

Har i grunnen ikke så mye å si. Klokka er snart ett og jeg burde absolutt ha sovnet innen nå. Jeg er alltid oppe et par/tre/fire timer lenger enn jeg skal og er et dovendyr hele skoledagen. Det går egentlig fint. Det er mye bedre å være våken på natten uansett. Det er alltid så stille. Så lenge jeg får med meg litt av dagslyset er jeg fornøyd. Gleder meg litt til sommeren. Da er det er lyst nesten hele natten.

Her er noen sanger jeg har hørt på de siste 24 timer: Visceral - Bernhoft ll Angel zoo - Phlake ll Sidewalks - The Weeknd ft. Kendrick Lamar ll

usminket

  • 01.02.2017 kl. 21:25

Som jeg nevnte i forrige innlegg, fikk jeg min første pakke Skin repair i posten, og startet derfor på det i går. Fordi jeg nå starter på dette og fordi februar er en veldig rolig måned med tanke på events og lignende, har jeg bestemt meg for å ta en detox for hud og hår. Årsaken til at jeg bestemte meg for dette bunner vel mest i at jeg nå har brukt mine siste dråper av både foundation og concealer. Midt oppi alt dette er jeg blakk og har derfor ikke mulighet til å kjøpe nytt, så det resulterer da i mitt sminkefrie prosjekt.

Min godt utpønskede plan for dette prosjektet går ut på at jeg i nøyaktig 16 dager i strekk skal gå sminkefri. Siden jeg ikke egentlig har noe valg frem til lønning, gjelder dette til alle døgnets timer, inkludert bursdagsselskapene jeg skal i. Aner allerede en liten glipp fordi jeg skal i 21-årsdag hos Stine, og da føler jeg faktisk for å se litt decent ut. MEN: ellers skal jeg gå sminkefri, og andre selskaper enn akkurat sistnevnte, er ingen hindring. I tillegg skal jeg i et forsøk på å få mindre fett hår: ikke vaske håret oftere enn én gang i uka. Det vil si at det blir mye hestehaler, fletter og hårtopper i februar.

Sminkefri der altså, men svart-hvitt for å være sikker på at man ikke ser alle skavanker.

Dette blir jævlig.

fugl

  • 29.01.2017 kl. 00:11

Noe jeg har tenkt på de siste dagene:

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en samboer. Jeg har lenge hatt behov for enda et par øyne på den lille studenthybelen min. Kult å kunne ha noen å snakke med og diskutere med liksom. Siden det er totalt uaktuelt å alliere meg med et menneske for å flytte sammen og fordi det ikke er tillatt med dyr hvor jeg bor, kom jeg til å tenke på å skaffe meg en fugl (det er et dyr, men hvilken skade kan en fugl gjøre?). En undulat, en sebrafink, jeg vet ikke, men jeg vil helst ha en som ikke bråker (gjerne stum) og som vil sitte på skulderen min å se på Netflix med meg. Noen som vet hvordan man dresserer en fugl? Saklig.

Her er fuglen jeg besøkte i dyrebutikken i dag:


Han var stille og rolig. Trolig dritstressa. Det hadde jeg også vært hvis jeg var han.

irriterende folk på bussen

  • 24.01.2017 kl. 17:56




jakke svea t-skjorte hm belte fretex klokke casio bukse bikbok sneakers nike

Aaarg, så rart humør jeg er i fortiden. Mennesker er så uhyre irriterende og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Å benytte meg av kollektivtransport er det verste. Det er tydeligvis her verdens mest irriterende mennesker samles, men det er også her irritasjon dyrkes til folk blir gale og sendes på mentalsykehus. Til tider har jeg lyst til å klore ut øynene mine, og fra tid til annen er jeg sikker på at ørene mine blør av babygråt på bussen. Unger som hyler og griner er det jævligste jeg vet. Preventivt er det også. Min nøye kalkulerte statistikk viser at kraftige irritasjonsmomenter på bussen i ni av ti tilfeller inkluderer et eller flere barn. 

En annen ting som irriterer meg grenseløst er treningssentre. Vet ikke om dette dreier seg mest om frykt eller irritasjon, men jeg misliker treningssentre i alle fall så mye at jeg har gitt opp. Guri malla, så overlegne folk er på treningssentre. Jeg trodde hele verden var litt ferdig med resting bitch faces og å dra på trening utelukkende for å ta selfies i speilet og skule stygt på andre. I de fleste settinger klarer jeg å gi langt nok faen i om folk stirrer, men treningssentre er ikke en av dem. Jeg er aldri 100% sikker på at det jeg gjør er riktig, og når jeg får tidenes killer-blikk fra jenta ved siden av, tisser jeg i buksa. Her om dagen så jeg ei jente som utførte mange ulike øvelser jeg ikke hadde sett før og som så veldig effektive ut. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med folk jeg ikke kjenner på den måten, så jeg gikk mot jenta for å spørre om noen tips, da hun så ut å ha ganske god peiling. I øyeblikket jeg ser henne i øynene rasker hun med seg bagen, skuler meg hardt i øynene og forlater rommet med en bestemt og nærmest sint gange. Ikke vet jeg hva det feiler folk på treningssentre, men jeg er lei. Ikke bare av atmosfæren på gymmet, men generelt. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg er allergisk mot treningssentre, så jeg sa opp medlemsskapet mitt :p hade, sk2017

Siden jeg ikke har tatt bilder av hverken irriterende barn på bussen eller sinte folk på treningssenteret får dere kun bilder av meg (som Simen i klassen så gjerne ville ha skryt for å ha tatt. Værsågod, Simen).

 

ting som betyr noe

  • 23.01.2017 kl. 18:35







Åhhh, jeg har så lyst til å skrive om ting som betyr noe. Noe folk relaterer til og som kan endre noe. Flyktningstrømmen. Miljøet. Underlivskirurgi. Normaliseringen av det perfekte ytre. Psykisk helse. Jeg har meninger om så mye så egentlig skjønner jeg ikke hva jeg venter på. Jeg har jo flere worddokument og upostede blogginnlegg liggende, men jeg orker/vil ikke publisere det. Tenk om det er noe feil og tenk om alt jeg skriver betyr ingenting. Enn så lenge blir det med tanken, men etterhvert skal jeg poste noe av det jeg har skrevet. Det har jeg lovet meg selv.

Hva synes dere er viktige temaer å belyse? 

Over til noe annet: i går kveld oppdaget jeg plutselig at sesong to av Unge lovende hadde kommet ut og dermed ble det maraton. Ikke så alt for lenge da. Det er tross alt bare seks episoder i hver sesong. Alt for lite spør du meg! Jeg vil ha mer allerede. Distré som jeg er, klarte jeg å se hele siste episode før jeg oppdaget at det var nettopp den siste og ikke den første. Ringte det ikke en bjelle da det var mye du ikke skjønte, spør kanskje dere. Jo, men jeg tenkte at det hadde skjedd mellom sesong en og to, hvis dere skjønner. Mellom hver sesong av SKAM skjer det jo kjempemye. MEN: hvis dere ikke har sett Unge lovende så se det nå! Ligger på NRKs Nett-TV og er helt gratis.

Isa out.

søndag

  • 22.01.2017 kl. 20:31

Takk gud for søndag. Før hatet jeg søndager, men nå elsker jeg dem! Når man har fri vel og merke. I dag har jeg altså hatt fri og brukte derfor dagen på å være sammen med familien som var her i byen i helgen. Først dro jeg og stesøsteren min, Jenny, til hundeparken med stebroren min og hunden hans. Til tross for dårlig skovalg var det veldig gøy. Rutinert som jeg er, tok jeg nemlig på meg mine nye hvite Nike-sneakers og tenkte ikke noe videre over at det var gjørmete i hundeparken... Jaja, både skoene og jeg klarte oss, så det gikk fint.

 




Senere dro jeg ut med familien og spiste på RØFT her i Trondheim. Selv ble jeg ikke så alt for imponert da det ikke var en eneste pastarett på hele menyen. Flertallet ville ha kjøtt, så da fikk jeg og Jenny bukke under for presset. Jenny er veganer og selv er jeg hverken veganer eller vegetarianer, men jeg er heller ikke så alt for begeistret for kjøtt, så det ble en vegetarsandwich med schnitzel på meg. Som student sier jeg aldri nei takk til gratis middag, og jeg er (på tross av pastamangel) veldig fornøyd med dagens servering.

Det første innlegget

  • 20.01.2017 kl. 13:29

Halloooo

Jeg valgte å hoppe over det typiske første innlegget fordi det alltid blir så utrolig kleint. Både for bloggeren og leserne. Det er bedre å skrive litt "dypere" når dere kjenner meg litt fra før. Introduksjonen holder jeg kort, men jeg er altså Isa, født i 1997, oppvokst i Steinkjer, men flyttet til Trondheim i høst for å studere. Jeg studerer bachelor i journalistikk på Høyskolen Kristiania, og skal derfor gå her i tre år. Resten av historien om meg er jo på en måte det jeg skal blogge om, så det tar vi etter hvert. Følg meg gjerne videre, for jeg akter å blogge relativt ofte.

Her er noen iherdige forsøk på bloggbilder:






 

SNEIKS, BLOGGEN

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no