UKAS #5

  • 06.02.2017 kl. 10:10

Til tross for smålig blogging denne uka har jeg utrolig nok levd et liv likevel. Et rimelig fint (men kjedelig) liv. Det er merkelig hvor mye været gjør med humøret, men på grunn av solskinn og tørt vær i trønderhovedstaden har jeg kjent på en større glede over å leve enn normalt. Det kan gjerne fortsette.

Ukas tanke: Shit, så dum den debatten om plastisk kirurgi begynner å bli nå. Den er absolutt nødvendig, det skal jeg ikke nekte på. Ingen kan komme her å si annet enn at det er på sin plass og på høy tid at vi snakker om temaet i det offentlige rom, men nå begynner det å spore av litt synes jeg. Personangrep eller ei, enkelte bedrevitere bruker mer tid på å skylde på enkeltpersoner enn de gjør på å ta tak i hvorfor disse holdningene fikk fotfeste i tankene til de berørte. De stakkarslige fjorten år gamle jentene alle omtaler som er blitt så sårt berørt av kroppspresset har fått plastikk-filosofien bekreftet et sted. Og hvorfor er det slik at det alltid er media som er den store stygge ulven når unge og voksne påvirkes av ting de ser og hører? Jeg sier ikke at det hverken er feil eller riktig, for dette er simpelthen bare en tanke jeg har hatt den siste uka. Jeg synes ikke at framstillingen av plastiske operasjoner og kroppspresset er bra slik det er nå, og jeg tror vi tjener på at sterke kvinner og menn med gode holdninger får mer oppmerksomhet i media, men det hjelper ikke å gå rundt å peke fingre på alle man mener har tatt del at presset har blitt slik det er i dag. Kanskje er dette noe jeg vil skrive mer om i senere tid, men det er ikke akkurat mangel på synspunkter om temaet, så enn så lenge tror jeg at jeg holder utbroderingen for meg selv.


Et trøtt bilde av godjenta i godværet.

Ukas opptur: Sånn rent bortsett fra at Netflix har hatt over gjennomsnittet god underholdningsverdi for meg denne uka, kan jeg ikke komme på noen opptur. Stusslig, men slik er det bare. Det er begrenset hvor mange bemerkelsesverdige oppturer en blakk og sosialt tilbakestående student kan ha. Selv om jeg tidligere syntes at How to get away with murder var litt traurig, har det tatt seg opp noe voldsomt, og jeg vil anbefale serien på det sterkeste.

Ukas nedtur: Denne uka har jeg vært så sinnsykt blakk. Folk sier jo de er blakk når de enda har tusen kroner på konto, men når jeg er blakk, så er jeg virkelig blakk. Totalt denne uka har jeg brukt 80 kroner jeg fikk for å pante flasker, hvorav halvparten gikk til dopapir og den andre halvparten gikk til en kartong melk og et glass pesto. Heldigvis har jeg en goood del pasta, hermetikk og bønner i skapet pluss en del pølser og fiskekaker nedfryst. Det er altså dette det har gått i den siste uka. Nå skjønner dere kanskje at "ukas mat" ikke blir noen femretters.

Ukas sang: Aaah, denne uka har jeg hørt på såååå mye rart. Så mye utenom det vanlige. Mye fordi jeg føler det er litt dødt i norsk urban-hiphop akkurat nå. Det kommer liksom ikke noe nytt. Derfor har jeg hørt mye på The weeknd, Michael Jackson, Pink Floyd og ikke minst Britney Spears denne uka. Rar kombinasjon, jeg vet, men det er liksom ikke så mye annet som fenger for tiden. Likevel har jeg rota litt i gamle album hos noen av mine favorittartister, og har derfor hørt mye på 1344 Freestyle av Arif og 8Ball av Arif ft. Aon & Hooks



Ukas klapp på skuldra: I går bevegde jeg meg ut i Moder Jords frie natur, og stolt er jeg av det. Det blir lite friluftsturer på storbyjenta som jeg nå har blitt (HAHA, Trondheim er kanskje like mye storby som Listhaug er medmenneskelig, men jaja). I helga var jeg nemlig et døgn hjemme hos familien og kjæresten i Steinkjer. Bevisst har jeg ikke nevnt så mye om dem. Litt fordi jeg finner det totalt uinteressant å lese om familien og kjæresten til andre bloggere, men også fordi det er en del av privatlivet mitt. Misforstå meg rett. Jeg tenker så absolutt å bruke denne bloggen som en slags personlig dagbok, men jeg vil da dele av mest av meg selv og mine tanker. Ikke om menneskene i rundt meg. Uansett: jeg gikk da altså hele TO turer til Svarttjønna. Det er en tur på omtrent fem kilometer hver vei. Ved bruk av addisjon kan man kalkulere seg fram til at jeg da gikk omtrent to mil. Klapp på skuldra.

Ukas obsession: Penger. Det er først når man ikke har penger man skjønner hvor jævlig pengestyrt man er. Jeg hater å ikke kunne handle meg mat når jeg er sulten og ikke har med matpakke, eller å ikke kunne kjøpe sminke når man er tom. Arg. Nå er det en uke til jeg får penger. Pokker heller. Det er lenge, as.

Ukas mat: På grunn av det smale budsjettet har det for det meste gått i pasta. Ergerlig nok er ukas mat skremmende lik forrige ukes, men det går fint for meg. Jeg ELSKER pasta. Spaghetti, pesto og bacon gikk glatt ned på fredag altså.

Ukas gledingz: Etter gåturen til Svarttjønna i går, gleder jeg meg sinnsykt mye til å gå på ski neste søndag. Om det er skiføre, vel å merke. Jeg kvier meg for å gå opp de bratteste bakkene hver gang jeg blingser med smøringa og skiene er bakglatte. Enda verre er det når det klabber på og man går på trynet når man setter utfor de bratteste bakkene. Jeg håper i alle fall på skiføre og reserverer søndag til furting hvis været tilsier noe annet.

Ukas irritasjonsmoment: Vitterlig nok kom jeg ikke på noe sånn med en gang (selv om jeg irriterer meg over alt, hele tiden). Sett bort i fra de daglige skrivefeilene jeg kommer over. Ikke kan jeg alt av norsk skriftspråk selv, det vil jeg bare få sagt (ettersom enkelte tror at vi som tilhører den gruppen mennesker som må påpeke alle skrivefeil vi kommer over, har utnevnt oss selv som rettskrivingsguruer). En djevelsk feil mange gjør i sin anvendelse av det norske språk er bruken av "i forhold til". Kan ikke alle bare lese litt på denne linken: http://forholdisme.no, og ta ansvar for den avskyelige feilen de gjør hver gang de erstatter vilkårlige preposisjoner med "i forhold til". Med mindre du faktisk skal sammenlikne en ting med noe annet, er det ingen grunn til å benytte seg av "i forhold til". Uttrykket er faktisk synonymt med "sammenliknet med". Er du usikker på bruken, vil jeg foreslå i droppe å bruke det noensinne igjen. Forholdisme er et virus og det er vårt ansvar å bekjempe spredningen av vederstyggeligheter som dette.

Kanskje ble jeg krasseste laget på siste punkt, men det er viktig. Dessuten har alle godt av tenke mer over språket sitt. Det er tross alt det vi skal uttrykke oss med. Tenk, så mange misforståelser vi hadde vært foruten om folk bare hadde vært mer bevisst på ordvalg og måten de uttrykker seg på.

 

1 Kommentar

Victoria Larsen

06.02.2017 kl. 12:41
Så utrolig flott innlegg! Jeg håper du får en fin mandag :-)

Skriv en ny kommentar

Isa

19 år. Journalistikkstudent. Stort eksponeringsbehov.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits